Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Nattjazz kjørte hardt ut

NATTJAZZ, DAG 1, BERGEN 24. MAI 2019: Nattjazz er en ti dagers jazzfestival som foregår samtidig med Festspillene i Bergen. Og i går ble årets happening startet med fynd og klem. Først ute i den relativt nystartede Feriekolonien, en uterestaurant utenfor selve festivalområdet på USF Verfet ute på Nordnes, i Bergens vakreste område. Best er det selvsagt når solen har funnet det for godt å besøke vestlandet, noe den hadde ikke hadde gjort på åpningsdagen 2019.

Musikalsk startet årets bestillingsverk med et av de mest omtalte og spennende nyskapningene under årets festival, nemlig  Skarbø Skulekorps, et prosjekt som har lite å gjøre med ordinære skolekorps, annet enn at de hadde sin egen fane, korpsuniformer og åpning av unge korpsmusikanter.

Musikken blir styrt av trommeslageren Øyvind Skarbø, som i sin inntog i korpsbevegelsen (i alle fall i voksen alder), hadde hentet inn Anja Lauvdal (orgel, synth), Stian Omenås (trompet), Eirik Hegdal (C Melody saksofon, klarinett), Signe Emmeluth (altsakofon, no-input-mikser), Johan Lindström (pedal steel guitar, gitar) og Chris Holm (bass), I tillegg var det annonsert med gjestene David Chelsom Vogt, Ivar Chelsom Vogt og Jørgen Sandvik (vokal) fra det lokale rock/americanabandet The Real Ones.

Og det ble en festivalåpning av beste merke. Musikken var rocka, moderne og swingende, med gode solister og spennende ensemblespill og komposisjoner. Spesielt merket vi oss fint saksofon- og klarinettspill av Eirik Hegdal, heftig orgelspill fra Anja Lauvdal og heftig pedal steel guitar-spill av Johan Lindström. Musikken beveget seg fra rocka jazz via americana, spesielt på grunn av padal steel guitaren, og mer frie jazzsekvenser, men alt under myndig ledelse av kapellmesteren, og det meste befant seg på god avstand fra den tradisjonelle korpsmusikken vi kjenner fra Sousa og andre korpskomponister.

Før de tre gjestevokalistene kom på scenen, valgte undertegnede å bevege seg inn i naborommet, Sardinen, for å sikre meg en stol for å få med meg det nye prosjektet med trommeslageren Paal Nilssen-Love, bassisten Ingebrigt Håker Flaten og den amerikanske saksofonsiten og bassklarinettisten David Murray (hovedbildet).

For ikke lenge siden ble det annonsert av trioen The Thing skulle ha seg en pause. Saksofonisten Mats Gustafsson gikk til sitt, mens Nilssen-Love og Håker Flaten ville fortsette samarbeidet som ett av verdens heftigste komp. De hadde truffet den amerikanske saksofonisten David Murray på en flyplass ett eller annet sted ute i verden, på vei fra spillejobb, og de traff Murray på flyplassen på vei videre. Murray hadde hørt de på festivalen, og ymtet frampå om at de måtte treffes for å spille sammen en gang. Og det må regnes som overraskende at et samarbeid med Murray ble en realitet. Men siden The Thing skulle ha en pause, så var det bare å avtale et møte. Murray kjenner man kanskje best fra hans originale storband på 80-tallet (blant annet med den strålende platen «Ming»), og mange mer eller mindre vellykkede prosjekter etter det. Og vi var spente på om hans spill ville fungere sammen med «råtassene» i kompet.

Allerede fra første tone forsto jeg at dette ville bli en minneverdig stund. De tre musikerne tilpasset seg hverandre på en utmerket måte, og samspillet ble en god kombinasjon av The Things energi og Murrays ofte litt gospelaktige tilnærming. Vi fikk noen heftige trommesoloer samtidig som Håker Flaten leverte på god, gammel måte, selv om det virket som han slet litt med stemmingen av bassen denne kvelden. Kompet er en duo utav denne verden. De kjenner hverandre ut og inn, og som grunnlag for en «solist» i front, må dette være en drøm for enhver frontmann. Og Murray fikset det strående. Vi fikk, såvidt jeg kunne registrere, flere Murray-originaler, pluss noe som muligens ble skapt der og da. Og mot slutten dro de like godt gjennom den gamle slägeren «(You Make Me Feel) Like a Natural Woman», skrevet av Gerry Geffin, Carole King og Jerry Wexler, og som Aretha Franklin første gang gjorde kjent på singel i 1967, og som også Carole King hadde en hit med, pluss noe som godt kunne ha vært den gamle svenske hiten «Musik ska byggast ut av glädje», av Björn Barlach og Åke Cato, og gjort til en av Lill Lindfors mest kjente låter.

Da jeg traff trommeslager Nilssen-Love etter settet, sa han at dette hadde jeg nok ikke sett komme, noe han hadde rett i. At «råtassene» Nilssen-Love og Håker Flaten skulle bevege seg så langt inn i populærmusikken, var overraskende, men like mye noe som var med på å gjøre denne triokonserten til en riktig höydare! De er ute på en ti dagers turné akkurat nå, od de spiller i Oslo på tirsdag! Be there!

Så rundet vi av kvelden med noen låter av settet med Mari Boine. Da vi ankom var hun i gang med låter fra sitt eneste album, hvor tekstene er på engelsk. Og heldigvis ble dette kun et kort intermesso, for det er Mari Boine på samisk som er det gripende med denne artisten. Selv om man ikke forstår ett ord av hva hun synger, forstår man fortvilelsen, gleden, livet og sjelen i musikken, som hun er ganske alene om å gjøre på denne måten. Og med sitt vanlige band, som hun har spilt med i lang tid, med gitaristen Georg Buljo, bassisten Svein Schultz, perkusjonisten Alexander Kostopoulus og keyboardist Benjamin Mørk som backing, fikk det fullstte Røkeriet akkurat det de hadde forventet, og det ble en fin avslutning på Nattjazzens første dag, selv om trioen Amgala Temple (Gard Nilssen – trommer, Lars Horntvedt – bass, tangenter og elektronikk og Amund Maarud – gitar) holdt »god gang i den» inne i Sardinen da undertegnede valgte å komme seg «hjem» og i seng. Det var tross alt kun første dag av en lang festival.

I dag er det Maria Kannegaard Trio som er førstevalget for undertegnede. Men vi skal gjøre så godt vi kan med å få med oss trioene Moskus og Gurls, Hedvig Mollestads bestillingsverk fra årets Vossa Jazz og det spennende bandet Megalodon Collective, før vi går i koma engang utpå natten.

Vi høres igjen i morgen.

Tekst og foto: Jan Granlie


Korpsleder Øyvind Skarbø i Skarbø Skulemusikk


Anja Lauvdal i Skarbø Skulemusikk


Eirik Hegdal i Skarbø Skulemusikk


Johan Lindström i Skarbø Skulemusikk


David Murray


Paal Nilssen-Love


Ingebrigt Håker Flaten


Mari Boine

Skriv et svar