Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Nok en dag med kirkebesøk

COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL (CJF), 7. JULI 2021, DAG 3: Så kom solen endelig også til København, så får vi også håpe at smittetallene vil endre seg til det bedre de neste dagene, selv om jeg har en mistanke om at deltaviruset ville ha det som plommen i egget denne lørdagen, hvor det var klart for kvartfinale i fotball-EM mellom Danmark og Tsjekkia.

Men vi klarte å sno oss mellom konserter og fotball, så vi fikk med oss både ettermiddagskonserten i bakhagen på Koncertkirken og deler av Maria Fausts store prosjekt i Brorson kirke senere på kvelden. Og i og med at vi forlot den konserten litt før slutt, rakk vi også vokalisten Lucia Cadotsch og hennes Speak Low som siste konsert i Koncertkirken.

Og vi startet med outertaineren T.S. Høeg som sammen med tubaisten Kristian Tangvik og trommeslageren Oliver Laumann ga oss en stund med morsomme introduksjoner, strålende altsaksofonjazz og til og med med en kort avdeling til slutt hvor de fikk med et par gjester, blant annet den norske gitaristen Hein Westgaard.

Den som kjenner Høegs musikk, vet akkurat hva man får i møte med denne energibunten av en mann. Musikalske ligger han et sted mellom Ornette Coleman, Arthur Blythe og et utall av hans egne favoritter innenfor den kreative jazzens univers. Og når han spiller med den eminente tubaisten Tangvik i bandet, trekker tankene raskt til noen av Arthur Blythes prosjekter. Mer fritt og Ornettsk ble det da gjestene kom på mot slutten, og så lenge det er solo, sommer og gradestokken smyger seg sakte, men sikkert oppover, kan man nesten ikke bedre ha det, enn å sitte ute i en bakgård og lytte til Høeg & Companys musikk. En deilig start!

På veien hjem fra Koncertkirken, oppdaget man at det var en viktig dag for «danskere» av alle nasjonaliteter. For på Blågaards Plads var det nesten umulig å komme fram på sykkel fordi festen allerede var i gang, i god tid før fotballkampen mellom Danmark og Tsjekkia startet. Så da ble man nærmest oppfordret til å ta hvilepausen foran fjernsynet for å følge kampen. Og som de fleste vel har oppdaget så gikk det særdeles godt for Danmark, så da jeg skulle videre var jeg forberedt på at gatene ville være fulle av fotballfans.

Men her kom styrtregnet meg til unnsetning. Og et verre styrtregn er det lenge siden jeg har opplevd maken til. I København kommer gjerne regnet sammen med vind. Men det uværet som dundret over København, mens jeg var på vei ut til Brorson kirke, datt formelig rett ned fra himmelen som en heftig kveldsdusj på full styrke. Så salt peanuts* utsendte var våt inn til skinnet da han ankom kirken.

Jeg skulle ut til Brorson kirke (det blir mange kirkebesøk i starten av årets festival, men det får dere bære over med), for å høre den estiske saksofonisten Maria Fausts nyeste prosjekt «Mass of Mary». Dette er et prosjekt som er viet ofrene for vold og misbruk i hjemmet, som rammer både individer og familier på tvers av geografi, nasjonalitet, rase, kjønn og klasse. I tilblivelsen av verket har Faust kompositorisk og teknisk jobbet med tradisjonelle messeformer så vel som hellig liturgi, som sammen fungerer som en ramme for en rekke originale historier, skrevet av Faust og den estiske kunsthistoriker og dramatiker Eero Epner, fortalt fra tre arketypiske synspunkter – moren, barnet og samfunnet.

Med seg i prosjektet hadde hun hentet over vokalensemblet Collegium Musicale med dirigenten Endrik Üksvärav, et kor på 20 sangere fra Estland, og i «instrumentavdelingen» fant vi Anders Banke på bassklarinett, Tomasz Dabrowsky på trompet og Peter Dahlgren på trombone i tillegg til Faust selv på umiskjennelig altsaksofon.

Jeg rakk ikke å få med meg hele verket, men det jeg fikk høre var en intens, vakker og gripende messe, hvor det dyktige koret hadde «hovedrollen», men ikke uten at de fire blåserne fikk vist seg godt fram, og særlig var det en sekvens hvor jeg synes Faust sitt spill var både troverdig og gripende.

Da jeg kom ut, var regnet i ferd med å gi seg, så sykkelturen videre over til Koncertkirken gikk uten altfor mange pauser i skjul for regnet.

Da jeg ankom Koncertkirken, holdt fremdeles vokalisten Josefine Cronholm på med sin konsert, for det hadde tydeligvis vært noen forsinkelser på veien. I hennes prosjekt, «Ember», har hun med seg pianisten Makiko Hirabayashi, saksofonisten Torben Snekkestad, bassisten Thommy Andersson og trommeslageren og perkusjonisten Lisbeth Diers. Og det var relativt overraskende å høre såpass «streit» jazz i Koncertkirken, et sted jeg vanligvis frekventerer for å høre fritt improvisert musikk. Men Cronholm er en dyktig vokalist, som denne kvelden fremførte, i hovedsak musikk fra sin plate «Ember» som kom på Stunt Records i 2018. Men jeg synes ikke jeg fikk hørt nok av bandet til å gjøre meg opp en velkvalifisert anmeldelse av hva de fremførte. Men mandag spiller Cronholm i JazzCup med sitt nyeste prosjekt, hvor vi også finner den svanske bassisten Thommy Andersson, men også de to utsøkte amerikanske musikerne kornettisten Kurk Knuffke og trommeslageren Kenny Wollesen. Deres nye plate, «Near The Pond», også på Stunt Records, kom ut for kort tid siden, og er anmeldt https://salt-peanuts.eu/record/josefine-cronholm-kirk-knuffke-thommy-andersson/.

I Koncertkirken ville jeg få med meg vokalisten Lucia Cadotsch, som egentlig kommer fra Sveits, men som er bosatt i Berlin, sammen med de to svenskene, også med adresse Berlin, saksofonisten Otis Sandsjö og bassisten Petter Eldh. Trioen, som går under navnet Lucia Cadotsch Speak Low, har kommet med to plater, den første, «Speak Low» kom i 2016 (anmeldelse av platen kan du lese https://salt-peanuts.eu/record/lucia-cadotsch/), og den andre, «Speak Low II» kom i 2020 (og anmeldelse av den kan du lese https://salt-peanuts.eu/record/lucia-cadotsch/). De tre gjør i denne trioen standardlåter fra jazzhistorien på sin helt egen måte, og så vidt jeg vet, startet det som et slags Billie Holiday-prosjekt, men det har utviklet seg en del fra det, så som at de i dag blant annet gjorde Randy Newmans nydelige «I Think It’s Going To Rain Today» fra 1968, som står som en av musikkhistoriens fineste ballader, etter min mening.

Bortsett fra den, fikk vi låter fra de to første platene, pluss en og annen smakebit fra den kommende platen, som Cadotsch mente ville komme i 2025 eller noe … Dette er en fin trio, med Cadotschs stemme i sentrum. Hennes stemme er temmelig lys, og ligger et godt stykke unna originalene, og de vokalistene vi forbinder med flere av låtene. Derfor blir det også, vokalmessig, noe personlig, originalt og eget ved fremføringene, som det er vanskelig å knytte til andre vokalister. Og dette tror jeg er et helt bevisst valg fra Cadotsch, at hun ikke skal ligne på forbildene. Og i tillegg har hun med to av Europeas mest tekniske utøvere på bass, saksofon og klarinett. De to er begge opptatt av å dekke nesten hele spekteret av lyder utenom Cadotsch’ vokal. Sandsjö benytter svært ofte «sirkelpust», kanskje for å duellere med Eldh eminente og tekniske «hurtigløp» på bassen, og når det blir en slags konkurranse i å spille fleste toner, nesten hele tiden, kan det lett bli litt enerverende og ensformig. Så jeg hadde foretrukket at for eksempel Sandsjö tok det mer med ro, og ikke øste av overflødighetshornet hele tiden, for en time med to såpass pågående musikere kan lett bli i meste laget. Men som kontrast til Cadotsch fine vokal fungerer det. Faren er at de fra tid til annen overdøver hennes stemme, som kanskje er det viktigste i disse låtene. Men publikum elsket konserten, og fire minutter før stedet måtte stenge, ifølge de få restriksjonene som fremdeles gjelder i Danmark, var det slutt, og vi kunne bevege oss ut i oppholdsværet, for å forberede oss for morgendagens mange konserter. Så får vi se om vi ikke snart må veie opp alle kirkebesøkene med ett besøk eller flere på 5e, som er oppstått igjen til festivalen.

Vi høres igjen senere!

(Til slutt må jeg komme med en erkjennelse. Når man skal ut på konserter for å både skrive og fotografere, så er det viktig at man husker å sette batteriet som i fotballpausen lå på lading. Så noen av bildene fra i dag er tatt med mobilkamera, noe som overhodet ikke rettferdiggjør den gode musikken).

Tekst og foto: Jan Granlie


T.S. Høeg Trio


Oliver Laumann


Kristian Tangvik


Anders Banke, Peter Dahlgren, Thomasz Dabrowsky og Maria Faust


Collegium Musicale


Lucia Cadotsch Speak Low


Petter Eldh


Lucia Cadotsch

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.