Konserter

Nordisk Råd åpnet i Umeå

UMEÅ JAZZ FESTIVAL, FREDAG 29. OKTOBER 2021, DAG 2: For den som følger oss daglig, og som fikk med seg gårsdagens intro, blandt annet om Umeåas ishockeystolthet, kan jeg fortelle at de i forrige serierunde i den svenske hockeyallsvenskan, like godt knuste Mora med 8-2, så her er noe på gang! Og i dag har salt peanuts* sin utsendte vært på hospitalvisitt etter å ha blitt «ståkk» døv på høyre øre. Men etter ett besøk på akutten, for så å treffe to øreleger og en sjuksköterska, er nå hørselen relativt bra på begge ører (eller like dårlig som det pleier å være). Litt kjipt å være nødt til å oppleve Umeå Jazz Festival i mono istedet for i stereo, særlig på denne dagen hvor høydepunktene står i kø. Men det fikset Umeå Universitetssjukhus på aller beste måte. Så herfra foregår alt i stereo.

Det skandinaviske fellesskap gjør verden til et bedre sted
I dag startet det i StudioJazz med et flunkende nytt prosjekt . «Songs around the world», som er «et nykomponert skandinavisk sangensembleprosjekt med improviserte partier som reflekterer innsamlede øyeblikk fra hele verden», for å sitere programteksten. Komponistene og vokalistene Josefine Lindstrand og Lina Nyberg har komponert for og synger med det norske ensemblet Trondheim Voices, med den danske trommeslageren og perkusjonisten Michala Østergaard-Nielsen som bindeledd. Musikken er basert på innsamlede tekstfragmenter fra musikerkolleger over hele kloden: Og Iran, Island, Canada, Japan, Egypt, Sør-Afrika og Brasil er noen av landene som er representert. Hvordan ser det ut utenfor vinduet ditt? Fortell oss om et sted i naturen som betyr mye for deg. Hva drømte du om i natt? osv. Svarene deres er blitt bearbeidet og utgjør tekstene i verket, og har også satt fart på musikalske sekvenser og melodier som er komponert eksklusivt for dette ensemblet.

Josefine Lindstrand jobber med musikk til filmer og dokumentarer og har skrevet musikk for kor, storband og sitt eget ensemblet (som snart er ute med ny plate), og noen ganger gjør hun også samarbeidsprosjekter med popartister.

Siden platedebuten med Esbjörn Svensson med platen «Closer» i 1993, har Lina Nyberg produsert 20 album i eget navn med kremen av svenske jazzmusikere. Hun har turnert verden rundt de senere årene – i tillegg til Skandinavia – også i Canada, Portugal, Tyskland, Argentina og Brasil.

Trondheim Voices er et banebrytende ensemble av improviserende sangere, som stadig utfordrer og endrer rammene for hvordan et vokalensemble kan produsere ny musikk, nye tilnærminger innen improvisert musikk og lydkunst.

Trommeslager  og perkusjonist Michala Østergaard-Nielsen har skapt et personlig uttrykk og beskrives som å ha et nærmest zenbuddhistisk forhold til trommespill, improvisasjon og musikk. Hun utforsker trommene både som et rytmeinstrument og som et lydinstrument med stor følsomhet og nærvær, og hun er ofte å høre i fremragende samarbeidsprosjekter i København.

Sammen er vel dette noe som trygt kan karrakteriseres som et skandinavisk toppet lag på kvinnesiden. Men hvordan låt denne urframføringen med de to svenskenes musikk og det norske vokalensemblet pluss den danske trommeslageren?

Allerede fra start føltes musikken som at både Nyberg/Lindstrand og Trondheim Voices beveget seg litt utenfor sin vanlige komfortsone. For vi fikk musikk som var adskillig mer avansert enn det vi er vant til å høre fra de to svenske vokalistene og komponistene. Samtidig var musikken mye «enklere» enn det meste vi tidligere har hørt fra Trondheim Voices. Og sammen ble denne kombinasjonen en ny og spennende reise rundt i verden.

Og det var aldri slik at Lindstrand og Nyberg fremhevet seg selv på den «jordomseilingen» vi fikk være med på. For gjennomgående holdt de seg litt i bakgrunnen, eller ble en del av Trondheim Voices, som på mange måter «styrte skuta». Og hvilke vokalister man finner i dette «kammerkoret». Og selv om «koret» denne gangen var en smule nedskalert med kun seks medlemmer, fikk vi strålende vokalkunst fra Heidi Skjerve, Siri Gjære, Anita Kaasbøl, Ingrid Lode, Tone Aase og «korets» splitter nye medlem Siril Malmedal Hauge, og det var gjennomgående svært høy kvalitet på det de fremførte. På venstre side av scenen for oss i salen: Lindstrand og sopranene, i midten trommeslageren og perkusjonisten Michela Østergaard-Nielsen og på høyre side de med litt dypere stemmer.

Og tekstene de hadde fått fra kolleger over hele verden, fikk stilsikre, spennende og interessante melodierfølger, som Trondheim Voices improviserte rundt, med trommene og perkusjonene som «navet» i det hele. En nydelig konsert som virkelig åpnet Umeå Jazzfestival på vidt gap i år.

Det svenske grunnfjellet
En av de mest spennende plateinnspillingene som har kommet fra Sverige de siste årene, er innspillingen «Omen» (Bocian Records) med Christer Bothén 3. (Anmeldelse av platen kan du lese HER. Her, og på konserten i Jazzlabbet møtte vi de samme musikerne som på platen; Christer Bothén (hovedbildet) på bass- og contrabassklarinett pluss piano, Vilhelm Bromander på bass og Konrad Agnas på trommer. Tidligere på kvelden hadde Bothén blitt presentert som festivalens hädersgjest, samtidig som han fikk den Kungliga Jazzprisen. Så det er ingen tvil om at Lennart Strömbeck og de andre i festivalen har «nese for» dyktige, svenske musikere.

Bothén har rukket å passere 80 år, og har opp gjennom karrieren spilt med de viktigste i den improviserende delen av den svenske jazzen. Han har hatt studieopphold i Mali og Marocco, og han har både spilt med maestro Don Cherry og Fire! Orchestra! I tillegg hørte vi han på den store Don Cherry-feiringen i København tidligere i år, blant annet sammen med Goran Kajfes, Mats Gustavsson og Okay Temis. I tillegg til å ha en imponerende CV, har han i mange år også vært en stor mentor og inspirasjonskilde for både svenske og internasjonale musikere i (nesten) alle aldre.

Han fortalte at han i denne trioen spiller med sine to favorittmusikere i Sverige, og det var aldri noen uenigheter blant publikum om den saken. For disse to har forstått Bothéns musikk, og pushet han framover på en måte han tydeligvis likte.

Konrad Agnas er en av de unge, fremadstormende trommeslagerne i Sverige, som man hører oftere og  oftere. Og han leverer alltid solid spill, både i ensemblespill og i solier. Og Bromander er på god vei til å få en lignende status i hjemlandet. Strålende i triospillet, og en svært spennende bass-solist, selv om han ikke fikk slippe altfor mye til som solist i denne konserten. Og da de avsluttet med noe som bare ha vært en Don Cherry-komposisjon, hvor Bothén satte seg ved pianoet og avleverte strålende, afrikanskinspirert spill, var vi mer enn fornøyde. Og hvor ofte hører vi contrabassklarinettspill av en såpass høy klasse? Aldri!

Og jeg sier som Bothén selv sa det da han mottok de to prisene tidligere på dagen: «Tack som faen!»

Musikken som skiller klinten fra hveten
Så var det duket for den årlige konserten med Trondheim Jazzorkester (TJO) på Umeå Jazzfestival. Og i år hadde de hentet over bestillingsverket fra Moldejazz i sommer, hvor den danske altsaksofonisten (nå hjemmehørende i Oslo) Signe Emmeluth, hadde fått frie tøyler til å sette sammen sitt drømmeband fra «poolen» av musikere, som er mer eller mindre tilknyttet Trondheim Jazzorkester.

Det å invitere TJO over fra Trondheim er en ytterst god tradisjon i Umeå. Og det visste publikum å sette pris på. Men denne gangen fikk vi en konsert som virkelig skilte klinten fra hveten blant publikum. Fra fullt hus før konserten, med en laaaang ølkø, var det ved konsertslutt, kun den harde kjerne som satt tilbake.

På mange måter kan vi forstå det. Fordi den musikken Emmeluth har laget for TJO er ikke av det mest «lettbeinte» slaget. Her kreves det at man følger med og blir med på bandets spennende, musikalske reise hele veien. Og den versjonen vi fikk av TJO denne kvelden var: Maja S. K. Ratkje (v, elec, theremin), Eira Bjørnstad Foss (vio), Katrine Schiøtt (c), Amalie Dahl (as), Henrik Munkeby Nørstebø (tb), Joakim Rainer Petersen (p, synth), Jonas Krøvel (b), Karl Bjorå (g), Ingebrigt Håker Flaten (b), Tor Haugerud (dr, vib) og Signe Emmeluth på altsaksofon.

Og for oss som tok del i hele reisen, ble dette en storslagen, musikalsk ekspedisjon. Og det startet med Haugeruds vibrafon, og da de avsluttet hadde vi fått solobidrag fra stort sett alle de medvirkende, og ingen av dem var uinteressante. Og hele veien holdt Emmuluth stramt i tøylene. Og selv om musikken gikk fra det roligste rolige til freejazz av beste slag, hadde musikerne full kontroll. Av solistene merket vi oss spesielt Ratkje, som både med stemmen og thereminen ga oss ytterst kreative innspill. Pianisten Joakim Rainer Peteren, som er en litt uortodoks jazzpianist, som i utgangspunktet beveger seg en del over mot det klassiske, Henrik Munkeby Nørstebø, som med sitt særpregede trombonespill imponerer, Haugeruds trommesolo som kunne høres ut som noe som var hentet fra Nepal eller innover der, og en utsøkt «duell» mellom bassist Ingebrigt Håker Flaten og cellist Katrine Schiøtt.

Vi fikk to lange improvisasjoner, og kanskje ble det litt i meste laget for en del av lokalbefolkningen. Men for undertegnede var det ikke et sekund for mye. En stor, musikalsk reise inn i et spennende univers.

Finsk solopiano som nattmat
Den finske pianisten Kari Ikonen er en musiker vi har hørt flere ganger på våre besøk på Tampere Jazz Happening. Og å avslutte med litt solo piano virket som en god idé. Men dessverre for den utmerkede pianisten, var det lille hodet til undertegnede overfylt med store, musikalske opplevelser, så vi måtte «kaste inn håndkledet» etter altfor kort tid. Men det lille vi fikk av pianomusikk på toppen av alt det andre vi hadde hørt denne dagen og kvelden, var utmerket. Ikonen spiller kreativt og fint piano, hans improvisasjoner, gjerne med bruk av diverse effekter inne i piainoet, var nydelig.

Derfor var det bare å krype til sengs på rommet i 10. etasje, ta et raskt skue utover torget og byen, og sørge for at skjønnhetssøvnen skulle få meg i stand til å fremstå som et relativt oppegående og friskt individ på lørdagens konserter med blant andre Susana Santos Silva i samspill med Torbjörn Zetterberg, Sylvie Courcoisier Trio, Anders Kjellberg Quartet, Melissa Aldana, Pedro Martins, Suranjana Ghosh’s Teental, Les Amazones d’Afrique og Lakecia Benjamin. Så får vi se hvor mange av disse konsertene vi må droppe på grunn av kropp, sjel og hode. Men we’ll be back!

Tekst og foto: Jan Granlie

(Reise og opphold er betalt av Umeå Jazzfestival)


Lina Nyberg


Josefine Lindstrand


Michela Østergaard-Nielsen


Christer Bothén med contrabassklarinetten


Vilhelm Bromander


Konrad Agnas


Trondheim Jazz Orkester med Signe Emmeluth


Signe Emmeluth


Maja S.K. Ratkje og Tor Haugerud


Katrine Schiøtt


Henrik Munkeby Nørstebø


Kari Ikonen

Skriv et svar