KONGSBERG JAZZFESTIVAL, ONSDAG 6. JULI 2016: Årets Kongsberg jazzfestival startet forsiktig for salt-peants utsendte. Vi lot Pat Metheny holde på med sitt, (tilbakemeldingene fra de som hadde satt av tid til den amerikanske gitaristen i det nye Kongsberg Musikkteater, klagde både på musikken, som de mente var kjedelig, og musikkteatret, hvor man for å få inn mest mulig folk, hadde fjernet alle stolene), mens vi konsentrerte oss om den norske saksofonisten Hanna Paulsberg og hennes Concept-band.
Hanna Paulsberg er en relativt ung, saksofonist, som har skapt seg en finkarriere, etter at hun for noen år siden vant Young Nordic Jazz Comets med samme bandet som hun har gående i sitt «konsept», nemlig pianisten Oscar Grönberg, bassisten Trygve Waldemar Fiske og trommeslageren Hans Hulbækmo, tre av norges ledende, unge musikere på sitt instrument.
Paulsberg har lenge vært inspirert av Wayne Shorter, Stan Getz og John Coltrane, og i går var det som om Coltranes ånd svevde over klubben. Hun har utviklet seg stort den senere tiden, og mye av musikken vi fikk servert var hentet fra bandets seneste plate «Eastern Smiles» som kom tidligere i år. Oscar Grönbergs spill er påvirket av spillet til Red Garland, men også med innslag av Bill Evans, mens Trygve Waldemar Fiskeer stødigheten selv bak bassen, med stoisk ro og full oversikt.
Og bak det hele regjerer norges store, lille trommeslager, Hans Hulbækmo. Hans spill har vokst kraftig den senere tiden, og særlig etter at han tok over trommestolen til Paal Nilssen-Love i det svensk/norsk stjernebandet Atomic. Han har evnen til å spille nesten vanvittig kreativt og han har verdens største ører, som følger de andres ideer og tanker til fingerspissene.
Sammen ble dette en flott konsert, som dessverre ble skjemt av altfor lav lyd i den bakre delen av lokalet. Hadde festivalen investert i et par delay-høytalere i baravdelingen, så hadde dette blitt storartet. I forhold til forrige gang vi hørte bandet, så virket det mer kontrollert denne gangen, men i helhet ble dette en strålende kveld!
Tekst og foto: Jan Granlie
