Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Punkt for punkt blir fĂžrste dagen til

PUNKT-FESTIVALEN, KRISTIANSAND – DAG 1: PeanĂžttene er pĂ„ plass i Kristiansand. Selv om kalenderen viser noe annet svever det full sommer over Kvadraturen. Og etter en kort runde rundt pĂ„ gamle tomter, er vi pĂ„ plass til fĂžrste konsert. Langsetter gatene ser vi kjente fjes, som stille hilser med et lite nikk, som en hilsen verdig et hemmelig broderskap. Bak oss skimter vi Tempelordenens flagg som henger ut over Kongens gate.

Vi skal feire den tiende utgaven av festivalen i Är! Hvem hadde trodd den gangen at denne lille sÊre blomsten i festival-Norges flora skulle bli ti Är! Gratulerer med dagen(e), Erik Honore og Jan Bang.

I Musikkens Hus Ăžnsker Fiona Talkington velkommen til den tiende jubileumsfestivalen. Hun Ă„pner med Ă„ reflektere over det hun omtaler som denne festivalens underliggende tematikk, om det narrative, om det Ă„ fortelle historier, om historienes iboende dramaturgi. Gjennom Wales’ fortellertradisjoner beskriver hun ‘fortelleren’ som en som forandrer mennesker.

FÞrst ut i Kulturskolens store sal er John Tilbury pÄ klaver, Keith Rowe pÄ stÞy og videokunstneren Kjell BjÞrgeengen. Ingen av disse trenger noen nÊrmere presentasjon for Punkt-festivalens publikum, de er velkjente fjes for gjengangerne i byens kvadrater. Bare la det vÊre nok Ä si at her snakker vi om norsk og britisk samtidsretta impro-kunst av aller ypperste merke.

Verket «Worstward Ho» er bygget over Samuel Becketts prosalyriske skrift av samme navn, det nest-siste verket han skrev. Et opptak gjort av John Tilbury mens han leser verket dannet grunnmuren i framfĂžringen. Hans tydelig Beckett-inspirerte fortellerstemme som ord for ord i en nĂŠrmest hypnotiserende rytmikk hentet ut fra Becketts tekst drev verket framover,

«First the body. No. First the place. No. First both. Now either. Now the other. Sick of the either try the other. Sick of it back sick of the either. So on. Somehow on. Till sick of both. Throw up and go. Where neither. Till sick of there. Throw up and back. The body again. Where none. The place again. Where none. Try again. Fail again. Better again. Or better worse. Fail worse again. Still worse again. Till sick for good. Throw up for good. Go for good. Where neither for good. Good and all.»


Det kan hÞres ut som en nonsense-lek med ordlyder, men er en tenkers forsÞk pÄ Ä kommunisere eksistensialistens grunnleggende utfordring; hva er det Ä vÊre?

Over dette i en mange-satsig struktur legger John Tilbury pastisjer og kommentarer pÄ klaveret, mye tydelig komponert pÄ forhÄnd, mens Keith Rowe genererer lavmÊlte refleksjoner sÄvidt innafor det hÞrbare omrÄdet der jeg sitter i salen. BjÞrgeengen legger sine videoimprovisasjoner innenfor et svÊrt avgrenset sett av gester.

Til hjelp for publikum ble vi pĂ„ forhĂ„nd utstyrt med en ord-liste med oversettelser til norsk av et lite utvalg av de ordene Beckett bruker. Det hĂžres i utgangspunktet ut som en god ide, men neste gang mĂ„ dere sĂžrge for en bedre kvalitetssikring. NĂ„r ‘nape’ stĂ„r oversatt med halsen blir det vanskelig Ă„ la vĂŠre Ă„ le. Nape er ubestemt form, og betyr nakke, ikke hals! Her hair was bundled at the nape betyr ikke at hun hadde hĂ„ret bundet fast i halsen!

NĂ„r ‘twain’ stĂ„r oversatt med duo, blir teksten «They fade. Now the one. Now the twain. Now both.» meningslĂžs. Twain er den gammel form for den adjektiviske formen av tallordet to: «det andre», akkurat som vi kjenner fra skolegangen da vi lĂŠrte opphavet til forfatterens pseudonym Mark Twain – etter utropet pĂ„ elvebĂ„tene langs Mississippi mens de logget dybden foran bĂ„ten – vannet stĂ„r pĂ„ det andre merket! Forst den ene. SĂ„ den andre. NĂ„ begge!

I det hele tatt, lavmÊlt, smÄ gester, et minimalt utvalg av dem uttrykt over monoton(al)iteten i Tilburys framfÞring av teksten. Det krever konsentrasjon og tilstedevÊrelse for Ä vÊre med pÄ reisen, for Ä kunne vÊre! De som greide det kom ut fra konserten som endrede mennesker.

Neste opp var en kvartett sammensatt av duoene Streifenjunko og Sheriffs of Nothingness. Eivind LÞnning (bildet) pÄ trompet, Espen Reinertsen pÄ saksofon, Ole-Henrik Moe pÄ bratsj og Kari RÞnnekleiv pÄ fiolin. Minimalistiske gester, lange flater. Dynamisk statikk! FÞrste del blir kjent stoff, Streifenjunko med Nothingness attÄt. Vi kjenner dette auditive landskapet. De to siste delene tar det nesten av. Her kommer vi ut i helt nye landskaper og dobbeltduoen nÊrmer seg Ä fungere som en kvartett. I det siste bidraget setter strykerne opp en grunnmur som er enkel i en nesten naiv form, mens Eivind LÞnning etterhvert legger inn et bidrag som er langt utafor grensen av hva en trompet var tiltenkt Ä generere av lyder. Reinertsen legger seg langt i bakgrunnen. Magisk. StillestÄende sier du? Den som har begge beina pÄ jorda skal stÄ stille!

Siste bidrag til denne avdelingen var samtidsmusikeren HÄkon Stenes prosjekt Lush Laments for Laxy Mammal. Tittelen er hentet fra Stenes plate pÄ Hubro-leibelen tidligere i Är. Sentrert rundt blant annet britiske Laurence Cranes minimalistiske samtidsmusikk er det vakker, meningsfull musikk, hvor klangen i rommet det framfÞres i spiller en sentral rolle. Meditativt, men i meste laget for en full konsert.

Rundt omkring midnatt befant vi oss i byens Kunsthall. Her skulle trioen Mural (Kim Myhr, Ingar Zach og Jim Denley)  holde en firetimers konsert i samarbeid med Kjell BjÞrgeengen pÄ video. Etter de fÞrste ti minuttene var vÄr begrensede hjernekapasitet overbelastet. Det lille vi hÞrte og sÄ fristet definitivt til mer. Jim Denley var for meg et nytt bekjentskap, jeg lot meg fascinere av hans utradisjonelle grep pÄ alt-saksofonen. Ingar Zach er Zach, og Kim Myhr er et unikum! Slik integrasjon og samspill av visuell og auditiv kunst ser vi gjerne utviklet videre.

Tekst: Johan Hauknes

Foto: Jan Granlie

Skriv et svar