Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

SĂŠringer i alle land!

KONGSBERG JAZZFESTIVAL, SÆRINGFEST 2019, FREDAG 5. JULI 2019: SĂ„ er det igjen tid for Ă„ mĂžte klanen, alle sĂŠringene. Årets SĂŠringfest er vel den tredje i rekken av disse konsertseriene, programmert av StĂ„le Liavik Solberg og Paal Nilssen-Love og plassert i den gamle Smeltehytta. Og det ble ogsĂ„ i Ă„r en svĂŠrt sĂ„ vellykket en.

Vi fikk servert en smakfull meny med fire hovedretter pÄ rad og rekke, som ikke bare utfordret hÞrsel og mange andre satser, men som ogsÄ komplementerte hverandre pÄ en glitrende mÄte. Alt flott dandert for en forsamling som illustrerer svÊrt sÄ godt det fÞlgende faktum. Kongsberg er det eneste stedet i verden der det Ä bli kalt en sÊring (fortsatt) er Ä anse som en heder.

SĂŠringer i alle land, forĂ©n dere! sa (nesten) salige Karl Marx og Friedrich Engels i 1848. Og i dag, litt over 170 Ă„r seinere, har vi gjort det. ForĂ©nt oss! Det er som et hemmelig globalt, usynlig nettverk av sĂŠringer og deres helter — og med-sĂŠringer — utĂžverne av de gudlĂžse aktiviteter.

Nettverket av musikere er nok det mest synlige, der det strekker seg fra Kongsberg, Oslo, Chicago, til Sao Paulo og Tokyo, men dette nettverket er kun toppen av et enormt isfjell. Dette store isfjellet tapper vi energi fra mange ganger hvert eneste Är, og en av hovedscenene for nettverket og utÞvelsen av vÄr mÞrke religion er Smeltehytta pÄ Kongsberg.

Årets sĂŠringsfest — «festen i festen» — startet med en trio med StĂ„le Liavik Solberg pĂ„ trommer, Jasper Stadhouders pĂ„ gitar og Ikue Mori pĂ„ elektronikk. Grunnet eget engasjement tidligere  pĂ„ dagen, hadde jeg ikke fĂ„tt med meg Ikue Moris solosett pĂ„ Galleri Åkern, det var derfor ekstra godt Ă„ mĂžte henne og hennes musikk — igjen — i Smeltehytta.

Har du noensinne lyttet til lyden av kosmisk strĂ„ling, slik den fanges opp og transformers av en gammeldags elektromagnetisk rĂžr-radio? Bildeskapende, med fremmede, nesten skremmende bilder av lyd. Gjennom hodet mitt farer Paulus’ tekst i det fĂžrste brevet til menighetsmedlemmene i Korint (kap. 13, vers 12). En tekst som ogsĂ„ kan ses som en glitrende metafor for Platons hule-lignelse. Den forteller oss at vi Ăžyner bare deler av — eller avskygninger av — virkeligheten i vĂ„rt daglige liv. Men ved Ă„ skue bak kulissene, ved Ă„ se med andre Ăžyne, kan vi fĂ„ Ăžye(!) pĂ„ en stĂžrre helhet og sammenheng,

«NÄ ser vi i et speil, i en gÄte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
NÄ forstÄr jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, …»

Vi fÄr oss en liten pause fÞr det er tid for andre sett. Legenden Barre Phillips, den snart 85-Ärige bassisten, har vÊrt med som profesjonell musiker siden urtiden eller deromkring. Tidlig oppdaget vi ECM-skiva «Music for two basses», der duoen Phillips og Dave Holland uten andre hjelpemidler enn sine egne basser, skapte magi. Merkelig nok var dette fÞrste gangen vi skulle fÄ oppleve Phillips live. SÄ nesten femti Är seinere var det jamen pÄ tide.

Og det ble akkurat sĂ„ magisk som vi forventet, … og enda litt til … og litt til … og … Vi kom nesten direkte fra konserten med Archie Shepp, og nĂ„ da Barre Phillips. To 80-Ă„rige legender som fortsatt skaper magi, pĂ„ en drĂžy time! Det er solid kost for gamle sĂŠringer.

Phillips seineste ECM-plate, «End to End», ble sluppet i september i fjor. Han var tidlig ute med solobass-plater, men nÄ er det slutt. Denne plata er, sier han, hans siste soloplate. Han sier i forbindelse med «End to End» at:

«I play everything based on what my ear suggests I play, with no objective editing … My active role is to do the best I can to play on my instrument what my ear is suggesting».

Dette er det jeg kaller vakker musikk, sier jeg! Magisk vakker musikk. Om Johann Sebastian Bach prÞvde Ä skrive vakker musikk over tonerekka B-A-C-H, klarte i hvert fall Phillips Ä trollbinde oss over tonerekka G-A-D-E. Jeg tror ikke det var dansk han snakket da, men det spiller ingen rolle. Det som spiller noen rolle, var hvordan han med dette gjorde vÄr verden her og nÄ til et bedre sted Ä vÊre i denne drÞye halvtimen.

Som om dette ikke var nok, sĂ„ drar vi deretter i gang med tredje konsert, her i denne salen ved fĂžttene til Fredrik den tredje, fjerde og femte og deres fedre og sĂžnner, Christianene, der vi dyrker vĂ„re mĂžrke interesser. Her forenes vi, medlemmer i SĂŠringer Anonymous United — eller SAU! Hello, my name is Johan, I am a sĂŠring.

En av vÄre favorittsÊringer skal nÄ pÄ scenen sammen med trompeteren, komponisten og bandlederen Jamie Branch. Vi fÄr en liten prat med en av de mest fascinerende sÊringene fra Chicago, Hamid Drake pÄ forhÄnd. Vi fÄr gitt ham en liten introduksjon til sÊringbegrepet og dets sentrale betydning i og for Kongsberg-festivalens historie. Denne trommisen som er en sÄ sentral del av en av vÄre favorittrioer, DKV Trio, tar poenget med én gang.

Hamid Drake og Jamie Branch skaper en spirituell seanse for oss, hvor musikken som en kompleks vev fletter seg og lÞser seg opp i de vakreste mÞnstre. Der kall og motsvar fÞlges av nye svar og spÞrsmÄl. PÄ sedvanlig vis i slike intime settinger, fÄr vi ogsÄ en av yppersteprest Drakes prekener over livets mysterier og kjÊrlighetens betydning.

Den som kan sin bibelkunnkap vet at teksten i Paulus’ fĂžrste brev til Korinterne fortsetter i vers 13; «SĂ„ blir de stĂ„ende, disse tre: tro, hĂ„p og kjĂŠrlighet. / Men stĂžrst blant disse er kjĂŠrligheten». PĂ„ mange mĂ„ter er Hamid Drake kvintessensen av dette bibelverset, der han prediker med sin bomme i fanget. Av alle sjamaner i denne verden, foretrekker jeg klart og med stor margin til alle andre, Hamid Drake.

«The Beauty is in us all!», messer Drake. Jesus hadde nok sin Sermon on the Mount, men broder-sĂŠring Hamid Drake er ikke langt unna med sin Sermon in the Smeltehytta. Som i alle messer, er musikken et sentralt uttrykk for seremoniens underliggende budskap — en forherligelse og hyllning av det guddommeliges altomfattende prinsipp, vesen og ubegrensede kjĂŠrlighet. Og det er jo vakker musikk vi snakker om, ikke sant?

Musikkens evne til Ä gripe sjelen, dens evne til Ä rense den, til Ä gi en Aristotelisk katarsis, er mysteriet. Dens evne til Ä henrykke deltakeren til en annen verden, til Ä bringe deg til ekstasens dÞrstokk. Og denne ekstasens evne til Ä gi deg kontakt med den estetiske verden som Platon hevder vi ellers ser kun skygger av pÄ en hulevegg. Da forstÄr jeg fullt og helt, og ikke stykkevis og delt!

Årgangen 2019 av SĂŠringfesten avsluttes med en kvartett, Musson/MĂžster/Flaten/Knedal Andersen, satt sammen for anledningen. Kjetil MĂžster pĂ„ tenorsaksofon, Dag Knedal Andersen pĂ„ trommer og Ingebrigt HĂ„ker Flaten pĂ„ bass er velkjente stĂžrrelser for leserne av salt peanuts*. Den britiske tenorsaksofonisten Rachel Musson er nok kanskje ikke sĂ„ kjent for vĂ„re lesere.

Men for medlemmene i the London chapter av det globale nettverket SAU, er Rachel Musson en velkjent stemme. Som blant annet i trioen Shifa med Pat Thomas og Mark Sanders. Men mens MĂžster og HĂ„ker Flaten — med et kjĂŠrlighetsuttrykk — best karakteriseres som «brĂ„kebĂžtter», er Musson mer Ă„ anse som en intim lyriker.

Men Musson viser seg Ä stÄ godt opp ogsÄ blant disse «brÄkebÞttene». Og selv om trykket i et parti mot midten ligger like oppunder smertegrensen, nyter vi hvert sekund. Det utvikler seg et sam- og motspill mellom de fire, som jeg pÄ blokka kort karakteriserer som et slag firehendig tennis.

Ikke dobbel-tennis, her er det tennis med fire mot- og med-parter som slĂ„r pasninger og strikes over nett og andre stenglser som holder mennesker — og sĂŠringer — fra hverandre. Grensene pulveriseres og ryddes totalt av veien slik at vi alle kan samles pĂ„ en felles arena og oppleve alt dette vidunderlige sammen! Og stĂžrst av alt er kjĂŠrligheten.

Forente, og lykkelige vandrer vi ut i festivalkvelden. Sammen gjenoppdager vi den «andre» verden, den som er befolket av de andre, de som ikke er sÊringer, de som er skvÊringer, eller squares. Men dette er en verden ogsÄ vi er en del av.

I kveld er vi alle sĂŠringer!

Tekst: Johan Hauknes
Foto: Magnus Stivi

Skriv et svar