Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Siste Sacrum Facere

AARHUS JAZZ FESTIVAL, TORSDAG 14. JULI 2016: Så er man igang med en ny dag i Aarhus. Litt regn i lufta, men ikke mer enn at det så vidt vasker bort restene fra nattas uteliv i gatene.

salt-peanuts.eu var oppe med fuglene, som vanlig, og beveget seg til utkanten av byen for å få med seg en konsert i serien «Morgenstund har Guld i Mund». Dette er en festival i festivalen, og presenterer i stor grad musikk i jazzens yttergrenser.

Lokalitetene er et lite øvingslokale, i en bakhage, hvor man får presset inn 15-20 personer, og det er gratis kaffe og kaker i en hyggelig atmosfære.

Nesten før fuglene hadde prestert sin første fis, var perkusjonisten Christian Windfeld i gang med sitt prosjekt for fire cymbaler foran et flygel. Det interessante med dette stykket var hvordan det åpne flygelet responderte på det han spilte på cymbalene, og det hele ble en slags drone, som var spennende og interessant.

Deretter fikk vi et solosett med fløytisten og saksofonisten Julie Kjær, som vi også hørte i går i en helt annen og mye større sammensetning. Hun startet med et fritt improvisert strekk på fløyte, som var neddempet og eksperimentelt, før hun plukket fram altsaksofonen, og ga oss et ytterst variert og fint sett.

Og før det Jydske sommerregnet satte inn for alvor, fikk vi med oss en kort visitt innom Klostertorvet for å høre to av de Aarhuske veteraner, trombonisten Jens Balder og trommeslageren Thomas Eiler, som ledet an i bandet Quatro4Fire, sammen med bassisten Jens Mikkel Madsen og gitaristen Gorm Askjær. Den eneste vi kjenner fra før i denne kvartetten er trommeslageren Eiler, som blant annet spiller i bandet Svin, og som senere i uken skal spille duo med saksofonisten Lotte Anker.

Og det var et helt ok sett vi fikk med oss. Og det er godt å høre en frijazzmusiker som Eiler fikse å spille streit jazz med drivende beat som han gjorde denne ettermiddagen. Musikken var en slags 70-80-talls jazz, som så mange spilte på den tiden (litt jazzrock, litt fritt og litt nedskrevet). Balder er en god trombonist, om ikke en like god sanger, og det var en hyggelig stund på torvet mens sommerregnet pisket over de som ikke hadde fått seg en plass under en parasoll.

Kvintetten Gadestøj, er et sammensatt ensemble for denne festivalen. Her hadde de lokale musikerne Simon Gorm Eskildsen (piano), Adrian Christensen (bass) og Frederik Emil Bulow (trommer) innvitert med belgieren Benjamin Hermans og spanjolen Cesar Joaniquet, begge saksofonister, for å gi et lite, men eksklusivt publikum, moderne, frittgående musikk på Ambassaden, et lite sted ikke ulikt Mir i Oslo, Christianshavn Beboerhus i København eller Glenn Miller Cafe i Stockholm.

Mye av musikken var komponert, og Hermans og kompet syntes jeg låt veldig energisk og fint, med fine linjer og ideer. Men jeg hadde store problemer med å forstå hvorfor Joaniquet var med i bandet. Han låt slapt og fesent, og bidro ikke med så mye positivt.

Mer positivt ble det på Kunsthall Aarhus, hvor Jazzselskapet Aarhus hadde invitert til tidenes siste konsert med den estiske saksofonisten, komponisten og orkesterlederen Maria Faust (bildet), og hennes band Sacrum Facere. I dette bandet tar Faust utgangspunkt i sin oppvekst i Estland, og den estiske folkemusikken, og tar den over i jazzens verden, Bandet består av noen av de sterkeste frijazzmusikerne som har tilhold i København, men med kun en som kan kalle seg pære dansk, nemlig trombonisten Mads Hyhne. Ellers består bandet av italieneren Frencesco Bigoni (klarinett), amerikaneren Ned Ferm (tenorsaksofon), italieneren EmanuelleManiscalco (piano), esteren Kirsti Mühling (kannel), svensken Tobias Wiklund (trompet), svensken Jonatan Ahlbom (tuba) ved siden av Faust selv på altsaksofon.

I det relativt lille rommet på Kunsthall Aarhus, valgte man å kun sette mikrofoner på kanellen (en estisk versjon av den finske kantellen, som er over 2000 år gammel) og pianoet, noe som gjorde musikken enda tettere og riktigere for oss i publikum. Nå har jeg hørt dette bandet en rekke ganger, og jeg tror at den uforsterkede versjonen er den fineste utgaven av bandet jeg har hørt. Musikerne er tekniske til fingerspissene, og lystrer hvert minste nikk fra Faust. Spesielt vil jeg fremheve trompeteren Tobias Wiklund, som denne ettermiddagen viste seg som en mer enn solid høydetrompeter, samtidig som hans bidrag i «de lavere luftlag» holdt svært høy standard.

Men dette er Maria Fausts prosjekt fra start til mål, og det er interessant å se og høre hvor mye hun har utviklet seg som instrumentalist og bandleder, siden første gang jeg opplevde henne for mange år siden. En flott konsert, som dessverre er bandets siste.

Innimellom tok jeg meg i å tenke at dette kunne vært et prosjekt som gjerne kunne vært ledet av den amerikanske saksofonisten Anthony Braxton. Ikke fordi Faust eller noen av de andre kopierer Braxton eller hans mange medmusikanter, men det er noe med tilnærmingen og hvordan de jobber med og fremfører musikken som minner om den gamle mester.

Nå vil Faust gå nye veier, og første etappe er en innspilling med vokalisten Kira Skov i en kirke i Estland. En innspilling som skal gjøres i oktober i en kirke uten strøm, så det skal bli spennende å høre den når den en gang er ute på gaten, om de to ikke fryser ihjel under innspillingen…

rada 02

Alle festivaler av en viss størrelse må ha noen plakatnavn, som gjerne befinner seg litt i ytterkanten av hva man kan kalle jazz. I Aarhus hadde man ett av trekkplasterne på Atlas i kveld. Den etiopisk/israelske vokalisten Ester Rada kom med et kvartett bestående av saksofon(er), gitar(er), bass og trommer, og fremførte sjarmerende verdensmusikk, som var en blanding av musikk fra Midt-Østen og amerikansk showbizz. Rada er en helt ok vokalist, og bandet  fungerte stort sett bra, selv om jeg kunne savne litt personlighet i lyden til saksofonisten. Men publikum (for det meste kvinner mellom 45 og 60 år) likte det de fikk høre, og da var vel alt helt på stell. Man fikk akkurat så mye rytmer at man kunne swinge seg på stolsetene, og sjarmfaktoren var stor.

Så rundet salt-peanuts utsendte av med litt skikkelig pianotriomusikk. Ambassaden igjen (forøvrig Aarhus elste bygning, som tidligere har vært sykehus og verksted for den mest aktive korssnekkeren i Danmark under andre verdenskrig). Tre lokale musikere, hvor både pianisten Lars Fiil og trommeslageren Kasper Tom har markert seg både i det nasjonale og internasjonale jazzlandskap tidligere. Trejemann, bassisten Jens Mikkel Madsen, hørte jeg for første gang på Klostertorvet tidligere i dag, sammen med Quatro4Fire, og er et navn man skal merke seg.

Vi fikk en fin konsert med i hovedsak komposisjoner av Lars Fiil, med unntak av åpningslåta, som jeg tror er komponert av Mal Waldron. Og det var mye Waldron, Paul Bley og de nyere pianotrioene som denne trioen minnet om. Og da snakker vi ikke e.s.t eller Keith Jarrett! Fiil er en god komponist og pianist, og Tom har tydeligvis lært ett og annet under sitt opphold i Berlin. En fin avslutning på en laaaaang dag,

Tekst og foto: Jan Granlie

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.