MANDAGSKLUBBEN, 5e, KØBENHAVN, 23. SEPTEMBER 2019: Forrige gang vi fikk muligheten til å høre de utsøkte musikerne Gunther «Baby» Sommer og Jesper Løvdal var på Mandagsklubben den 25. juni i fjor. Da hadde de også med gitaristen Uwe Kroplinski på scenen, og det var sommeravslutning på Mandagsklubben.
Denne måneden er saksofonisten Jesper Løvdal «Artist in Residence» på Mandagsklubben, og da var det helt naturlig at han hentet «hjem» mirakeltrommeslageren fra Dresden. Men mer om det senere. For denne mandagen startet med The Monday Band, som denne sesongen åpner alle mandagene på Mandagsklubben. The Monday Band er sammensatt av unge musikere, som i hovedsak holder til på Rytmisk Konservatorium ute ved Operaen. Denne gangen var bandet kuratert av bassisten Federico Corsini, og de hadde hatt en øvelse i går før de gikk på i dag for å gjøre et relativt fritt sett. Og denne versjonen av The Monday Band var preget av at det er mange norske studenter på Rytmisk om dagen. For i bandet satt både vokalist Thea Emilie Wang, gitaristene Håvard Nordberg Funderud og Hein Westgaard pluss bassisten Petter Asbjørnsen, i tillegg til trompeteren Ben Rodney, gitaristen Eros Pollaro, pianisten Margaux Oswald, en saksofonist jeg ikke fikk navnet på og trommeslageren Ossian Ward. Og musikken vi fikk denne første timen var sterkt preget av de tre gitaristene, som alle spilte veldig forskjellig, fra lange syngende toner fra Pollaro til noe som nærmet seg støy av Funderud, med Westgaard som en stabilisator i midten. Et fint, men uferdig sett, som jeg håper de vil utvikle videre.
Så fulgte et av salt peanuts* favoritter fra Danmark. Trommeslageren med mye mer, Kresten Osgood og hans kvintett, med Jeppe Zeeberg på piano, Matthias Petri på bass, Erik Kimestad på trompet og Mats Egetoft på tenorsaksofon. Vi fikk en time i det moderne, swingende landskapet, hvor de gjorde mer eller mindre «klassiske» låter fra jazzens 60-tall med stor overbevisning og pågangsmot. En ting er at Osgood er en spennende trommeslager i nesten alle sammenhenger, og som bandleder er han «sjefen over alle sjefer». Men denne kvelden var det i første rekke to andre som utmerket seg, nemlig pianist Jeppe Zeeberg og tenorsaksofonist Mads Egetoft. Zeeberg med et solospill som er ut av denne verden, og med et engasjement og en timing i ensemblespillet jeg ikke kan huske noen gjøre han etter. Og Egetoft med et rått og heftig tenorsaksofonspill som «satt rett i sikringsboksen». Og selv om Petri og Kimestad ikke kunne matche de to denne kvelden, var de med på å fullende en av de tøffeste kvintettene, i alle fall i den danske jazzen, denne kvelden med fint spill.
Så var det tid for selve «rosinen i pølsa». Den danske saksofonisten Jesper Løvdal har i lang tid hatt nok med å være småbarnsfar, samtidig som han har vært en opptatt jazzbyråkrat. Dette har medført at han rett og slett ikke har hatt tid til å dyrke det saksofonspillet han er så god til, og som han liker så godt, nemlig arven etter John Tchicai. Men nå er han ferdig i byråkratiet, barn begynner å bli ungdom, og det er tid for å komme tilbake der han hører hjemme. Og da er et samarbeid med den vanvittig dyktige, tyske trommeslageren Gunther «Baby» Sommer midt i blinken.
Sommer er det mange som kjenner fra tidligere tider (han er født i 1943) da han spilte i trio med Conny Bauer og Peter Kowald. Men han har også spilt flittig med Peter Brötzmann, Albert Mangelsdorff, Cecil Taylor, Theo Jörgensmann, og i 2017 gjorde han platen «Clarinett Summit» med Perry Robinson, Gianluigi Trovesi, Bernd Konrad, Theo Jörgensmann, Sebastian Granss, Albrecht Maurer og Anette Maye, og det forefinnes en rekke innspillinger, blant annet på Intakt Records, med Sommer.
Duoen med Løvdal har også utgitt plate sammen, på danske ILK, og den er det bare å skaffe seg. For det settet de spilte denne kvelden var ikke annet enn magisk. Sommer er en trommeslager helt i sin egen klasse, og selv om jeg har hørt han noen ganger de senere årene, kan jeg ikke huske at han har vært så til de grader på «hugget» som i kveld. Han lekte med trommene, sang og lo, og fyrte opp Løvdal slik bare en mester kan gjøre. Løvdal sa etter konserten at det var umulig å ikke la seg drive med av spillet til Sommer, og hele veien ble han utfordret av trommeslageren til å levere fra øverste hylle. En fantastisk deilig time med to musikere som virkelig har funnet hverandre, og et samarbeid jeg håper vil vare lenge.
Og da var det egentlig nok for salt peanuts* utsendte denne kvelden. Det var egentlig ingen vits å høre mer, selv om det sto tre band igjen på programmet. Så Hedtjärn / Fite, Hein Westgaard Trio og Menschenstoff får ha meg unnskylt, for etter tre såpass sterke sett, var hodet fylt opp av god musikk.
Så selv om høsten har kommet til København, med knapt 12 grader i luften, og ikke mange grader varmere inne på 5e, så var det Sommer på Mandagsklubben denne kvelden!
Tekst og foto: Jan Granlie
The Monday Band
Kresten Osgood Quintet
https://salt-peanuts.eu/wp-admin/post-new.php?post_type=consert#
Mads Egetoft i Kresten Osgood Quintet
Erik Kimestad i Kresten Osgood Quintet
Jeppe Zeeberg og Mattias Petri i Kresten Osgood Quintet
Kresten Osgood
Jesper Løvdal i duo med Gunther «Baby» Sommer
Gunther «Baby» Sommer i duo med Jesper Løvdal
