VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, FREDAG 23. FEBRUAR 2024: Født i Tirana i Albania – Shqipëria – for førti år siden, og bosatt i Sveits siden tidlig på 1990-tallet. Vokalisten og multiinstrumentalisten Elina Duni var på nær sagt alles lepper for 10-15 år siden da hun slo gjennom som en annerledes vokalist, med sterke røtter i tradisjonsmusikken på Balkan, først og fremst fra det albanske området. Med sentrum i Albania, men området der albansk, først og fremst i de to hovedvariantene ghegisk og toskisk, brukes, omfatter også deler av Kosovo, Makedonia, Montenegro, samt Kroatia og Serbia. Men også sveitsiske tradisjonstoner inngår i hennes materiale, på lik linje med jazzstandarder og annet populærmusikalsk materiale. Hun er heller ikkje fremmed for å ta tak i musikktradisjoner fra blant annet det arabiske området.
Dunis internasjonale gjennombrudd kom med ECM-utgivelsen Matanë Malit, som kan oversettes med ‘på den andre siden av fjellene’, med hennes egen kvartett, i 2012. Siden da har hun gitt ut ytterligere fire album på ECM. Hun fulgte opp det første med kvartettalbumet Dallëndyshe – svalen – i 2015, før hun i 2018 slapp soloalbumet Partir. Her spiller hun alle instrumenter selv.
Siden 2017 har hun samarbeidet med den engelske gitaristen Rob Luft. De spilte inn et ECM-album i februar 2020, samtidig som viruset SARS-CoV-2 kom rekende på mange fjøler fra Kina, og fulgte med skiturister på vei hjem fra Østerrike og Italia. Vi vet hva som skjedde: 11. mars karakteriserte WHO virusspredningen for første gang som en pandemi. 12. mars 2020 ble det norske samfunnet stengt ned og dagen etter erklærte WHO Europa for å være et episenter for den nye pandemien. Albumet Lost Ships ble sluppet i november 2020, da vi for en stakket stund hadde trodd at vi så slutten på den sosiale nedstengningen. Våre anmeldelser av platene kan du lese her: Dallëndyshe, Partir og Lost Ships.
I juli 2022 så vi den virkelige slutten på pandemien nærme seg. Vaksinasjonsprogrammet var i meget godt gjenge, de nasjonale smitteverntiltakene var opphevet og hverdagen var i ferd med å normaliseres. Selv om det ennå var uklart om dette var den normalsistuasjonen vi hadde kjent før mars 2020, eller om det ville bli en helt ny normalitet. Denne sommeren gikk Duni og Luft i studio igjen, og spilte inn et nytt ECM-album, A Time to Remember. Det tok nesten ett år før opptaket ble utgitt, i juni 2023, en måned etter at WHO hadde erklært at panedemien ikke lenger var å se som en Public Health Emergency of International Concern.
Dette er bakgrunnen for at duoen står på scenen på Nasjonal jazzscene denne fredagen i februar 2024. De lange mørke skyggene som pandemien fortsatt kaster, kan vi glemme mens vi nyter duoens samspill og emosjonelt hårreisende musikk. Det er låter fra de to siste albumene, med nogo attåt, som det het på statskanalen NRK for noen tiår siden, vi blir presentert for.
Duoen er Elina Duni, på vokal supplert innimellom med rammetromme, og Rob Luft, på en herlig syngende Gibson L5-gitar. Et åpent og nakent format, gjennomsiktig og bildeskapende. Dunis velklingende sopran er presis og tydelig i artikulasjon, og med en varme som kler et budskap av kjærlighet til den andre, lengsel etter mødrenes jord og gleden over fellesskap og dans. Musikk til å bli glad av.
De kommer hit etter to konserter i Norge, i Trondheim og Stavanger, og blir her møtt av et fulltallig og begeistret publikum. Det virker som en stor andel av publikummet har røtter i de albanske områdene på Balkan, det oppleves nesten som om Elina Duni er på hjemmebane. En hjertevarm og nær konsert med musikk fra store deler av verden. Og bare så det er sagt, Rob Luft er fortsatt verdens beste luft-gitarist.
De starter, innsmigrende og vakkert, med to musikalske uttrykk for kjærlighet og lengsel, den første – «Schönster Abestärn», på albumet Partir – med opphav i det tyskspråklige Sveits, på en av de mange variantene av Schwytzerdütsch, de tyske dialektene i landet. Den går over i en ekspressiv serenade fra Puglia – «Bella ci dormi» – på lokal dialekt pugliese, … slipp meg inn, du sovende kjære …. Den er gjengitt som førstesporet på Lost Ships. «E Vogël», en folketone fra det sørlige Albania, skal etter plateheftet til den siste plata, A Time to Remember – kunne oversettes med et kjærlig «Little one», kjære lille du – dang-dikk-e-ti-ti.
Kjærlighetsviser i fleng; neste ut er Lamma Bada Yatathanna, eller for de som leser arabisk لما بدا يتثنى. Den skal være — antakeligvis — skrevet av Ibn al-Khatib, en framstående poet, historiker, forfatter i Andalusia, på midten av 1300-tallet. Da min kjære kom mot meg med svingende gange / overveldet hennes skjønnhet meg / … tradisjonelt framført, i titakt. Riktignok knytter Rob Luft diktet til det østlige Egypt, ved Rødehavets bredder, etter å ha fortalt oss litt om opphavet til denne vakre sangen. Men det kan ha en god forklaring: Denne tradisjonelle muwashshah tilskrives også av noen til Abdullah A. Al-Muslab, en musiker fra Quena på østbredden av Nilen i Øvre Egypt, aktiv i Kairo på 1800- og det tidlige 1900-tallet, som fornyet egyptisk tradisjonsmusikk. Det er også dette opphavet som er angitt på Dunis plateversjon av den, på albumet Partir. Men uansett opphav, stråler skjønnheten i den duvende gange, gjennom i Dunis og Lufts framføring.
De fortsetter med en naken versjon av jazztandarden «I’ll be Seeing You» som avslutter det siste albumet. Før vi får det som for undertegnede blir ett av høydepunktene, og fra samme album; en flott versjon av Charlie Hadens «First Song (for Ruth)», den første sangen han skrev til sin hustru, Ruth Haden, og som Abbey Lincoln seinere skrev tekst til for sitt eget album The World is Falling Down. Dunis versjon er så langt fra Abbey Lincolns versjon som det går an.
Det andre høydepunktet kommer umiddelbart etter, Krzysztof Komedas «Sleep Safe and Warm» – jeg innrømmer gjerne at jeg har et varmt bankende hjerte for musikken til den polske komponisten, mentoren og pianisten som tok kunstnernavnet Komeda. Den ordløse låta glir rett over i en nord-albansk tradisjonslåt, «Kur Më Del Në Derë» – på albumet Lost Ships er det oversatt med «When You Appear at Your Doorstep» – en sang «… full of love, passion … and garlic!» i følge Elina Duni. Og om epler, kniver, lengtende kjærlighet … og om hvor farlig det kan være å skjære opp et eple.
Luft annonserer Serge Gainsbourgs «Black Trombone», med Gainsbourgs humoristiske franske tekst, og sier at han ikke har noen idé om hva den handler om. Duni supplerer, «… it’s not important, so long as the music is grooving». Og det har hun helt rett i. Gainsbourgs tekst er et nonsense dikt som begynner slik: «Black trombone/ Monotone/ Le trombone/ C’est joli/ Tourbillonne/ Gramophone/ Et baîllonne/ Mon ennui/ Black trombone/ Monotone/ Autochtone/ De la nuit …”. Du kan høre Gainsbourgs versjon på hans album No. 4, fra 1962. Gjør meg til en fisk!
«Get ready to cry». En sang sunget av én hvis kjæreste er i eksil, og som ikke kommer tilbake til Albania, «Ylberin», «My rainbow». Det leder over til «Sytë» – fra Dallëndyshe – med et rop til månen om svar, hvor er min elsker, og som ender opp i et heftig dansende arrangement, som setter både det ene og det andre i sving. En heftig tittel, og en heftig bakgrunn for den, tittellåta «Lost Ships» følger, skrevet midt under migrantkrisen i Middelhavet og den kyniske smuglingen av fortvilte mennesker på jakt etter et nytt liv over den engelske kanalen.
De avslutter med Serge Gainbourgs «Couleur Café» fra 1964, i et arrangement av Rob Luft. Som ekstranummer får vi standarden «I’m a Fool to Want You», med et nærmest klassisk jazzgitarspill av Rob Luft.
Det var lett å gå ut i den kalde, grå og våte natten, uten å gråte eller fryse, etter dette.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Francesco Saggio
Elina Duni.
Rob Luft.
Elina Duni og Rob Luft.
Elina Duni.
Rob Luft.
