VINTERJAZZ, KLUB PRIMI, KØBENHAVN, 25. FEBRUAR 2020: For noen konserter og for en logistikk i programmeringen! Trer band, som vanlig, med en musikalsk utvikling som, som man sier i Norge, ikke lignet grisen!
Det startet sart og vakkert medf Crush String Collective. Seks relativt unge damer med hvert sitt strykeinstrument. Maria Jagd og Julija Morgan på fiolin, Pauline Hogstrand, Mika Persdotter og Tove Bagge på bratsj og Oda Mathilde Dyrnes på cello. Og det startet helt i det stille. En av bratsjene tok en slags føring før de andre kom smygende inn. Og det var da Dyrnes kom inn at ting begynte å skje. Jeg følte at hun på mange måter holdt styringen i sekstetten, og mer eller mindre geleidet de andre gjennom de ytterst vakre stykkene de fremførte. Jeg fikk en følelse av at dette dreide seg om ytterst lydhør, fri improvisasjon, men det er godt mulig at mye av det de fremførte var innstudert på forhånd. Men det låt improvisert. De forskjellige stemmene la seg på hverandre, bygget ut og utviklet stykkene til en vakker blomsterbukett. Og når Dyrnes fikk åpning for en solo, var det rått og deilig, og som et varsel på hva vi ville komme til å høre senere på kvelden. Jeg fikk en tanke om Jimi Hendrix i denne soloen. Isle of White, «All Along the Watchtower» og gitaren til Hendrix på frigang.
Deretter fikk vi et sett med bandet Treshold, som, etter hva vi forsto, hadde noen utskiftninger fra det oppsatte programmet. Vokalisten Caroline Wallace har meldt overgang til det norske landslaget, og var vel opptatt på den nye hjemmebanen. I tillegg var trommeslageren Peter Bruun byttet ut med en jeg ikke fikk med meg navnet på. Men musikken var nok den samme, ledet av pianisten Julius Windisch. Jeg fikk med meg at vokalistene Mette Nadja Hansen og Joao Neves var med, men hvem som var den tredje vokalisten gikk meg hus forbi.
Musikken de framførte ble for meg litt frustrerende. På den ene siden hadde man trommeslageren og Windisch’ piano og computer, som gjorde sine «greier», for øvrig med et fint parti hvor han spilte akustisk piano. Mens de tre vokalistene, som alle var strålende sangere, fikk jeg en følelse av at gjorde noe helt annet enn de to andre. Innimellom fikk jeg en følelse av noe Terry Riley/Philip Glass-aktig, men det hang på mange måter ikke helt sammen. Men begge «delene» av bandet syntes jeg låt veldig bra, men det var koblingen mellom de to som ble problematisk.
Så var det duket for kveldens (og sesongens) høydepunkt i Klub Primi. Den slovenske, nå Københavnbosatte pianisten Kaja Draksler, har den senere tiden vært på turné med den nederlandske gitaristen Terrie Ex (hovedbildet). De har nylig sluppet platen «The Swim» på nederlandske Terp Records, en plate som selvsagt er anmeldt på salt peanuts* (anmeldelsen kan du lese HER). Draksler har de senere årene vokst til å bli en av de mest spennende pianistene innenfor den nyere og fritt improviserende jazzen i Europa, og takk og pris for at hun har funnet København som sin nye hjemby, etter mange år i Amsterdam, slik at vi får muligheten til å høre henne ofte. Terrie Ex er en musiker som trekker det frie omtrent så langt ut som det er mulig å trekke begrepet. En nederlandsk jazzjournalist hevder hårdnakket at Terrie Ex ikke kan spille gitar, og det kan hende han har rett i. For Ex spiller ikke gitar som noen andre. Han har gjort en rekke plateinnspillinger de senere årene, blant annet med Ab Baars, Han Bennink, Paal Nilssen-Love, Jaap Blonk og Ken Vandermark, og han «gir overhodet ikke ved dørene».
Grunnen til at min nederlandske kollega påstår at han ikke kan spille gitar, kan være at han sjelden spiller akkorder slik andre gjør det. Denne kvelden kom det en «streit» akkord, og det var det siste han gjorde denne kvelden. Med en beinstilling som er bredere enn de fleste hardrockgitarister, og med en masse remedier som hjelpemidler, trommestikker, små cymbaler og stålull, hamrer han løs på gitaren til den roper «NÅDE!». Men det forhindrer ikke Ex å fortsette. Og sammen med Drakslers perkussive pianospill og spill i og utenpå pianoet med stikker, skaper de en musikk som går rett i hjerte og sjel på publikum, som virkelig hadde forstått at her måtte man være. I motsetning til på Hærverk i Oslo mandag, da i underkant av ti publikummere hadde tatt veien.
For dette var en konsert man bare skulle ha med seg. Og en konsert som vil gå inn i Klub Primi-historien som en av de «ypperste».
For å gi en liten idé om hva dette går ut på, har vi, under bildene, lagt til en video fra deres konsert i Zaal 100 i Amsterdam en eller annen gang i 2017. Og denne kvelden på Klub Primi var enda bedre. Himmelsk, rett og slett!
Nok en strålende kveld på kanskje Københavns mest spennende spillested akkurat nå, og det fortsetter neste tirsdag. Så er du i byen, er det ingen vits å nøle. Det starter stort sett klokken 20:30 hver tirsdag!
Tekst og foto: Jan Granlie
Crush String Collective
Oda Mathilde Dyrnes i Crush String Collective
Julius Windisch i Treshold
Kaja Draksler i samarbeid med Terrie Ex
Terrie Ex
