Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

The best games ever!

SÄ er den femtiende Kongsberg Jazzfestival over. Og vi har fÄtt litt tid til Ä reflektere over og fordÞye alle inntrykkene disse fire dagene i 2014. En festival som har satt en rekord i billettsalg som i framtiden vil vise seg Ä vÊre nÊrmest uoppnÄelig,  helt til den dagen denne lille, sjarmerende byen ved NumedalslÄgen vokser til Ä bli en av landets tre-fire stÞrste byer. LÞrdagen var kapasiteten i byens serveringssteder og pÄ byens gater sprengt.

Over seksti konserter, med over 32 000 solgte billetter. Mer enn 10 000 mennesker pÄ Kirketorget pÄ lÞrdagskvelden. En suksess fra ende til annen. Og med Mathias Eick (bildet) som en verdig vinner av Ärets musikerpris.

Jeg skal innrÞmme at jeg ikke var helt overbevist om nivÄet pÄ programmet onsdagen da jeg satt pÄ bussen mellom Oslo og Kongsberg, og forberedte meg til fÞrste hovedinnslaget; Äpningskonserten med bestillingsverket til Christian WallumrÞd og Trondheim Jazzorkester.

Over de siste fem dagene har jeg fundert mye over hvorfor jeg ikke var overbevist, hvorfor jeg hadde den skeptiske magefÞlelsen. Om denne festivalen som jeg har elsket siden jeg var her fÞrste gangen pÄ midten av 1970-tallet, hvor jeg har hatt sÄ mange vidunderlige konsertopplevelser opp gjennom Ärene.

Riktignok var Kongsberg tidlig i mitt liv min hjemby, jeg startet min skoletid pĂ„ Nymoen skole, sĂ„ jeg veit hva «him» (uttalt med laang i) og «pottitt-vann» betyr. Derfor er jeg kanskje heller ikke helt habil i mine vurderinger. Men helt uavhengig av det, jeg kan fortsatt hĂžre lyden av konserten med den klassiske Arild Andersen-kvartetten i GyldenlĂžve-kjelleren, med Jon Balke pĂ„ piano, PĂ„l Thowsen pĂ„ trommer og Knut RisnĂŠs pĂ„ tenorsaksofon, og sjefen sjĂžl pĂ„ bass. Det mĂ„ ha vĂŠrt i 1976, tror jeg. Ved siden av Karlheinz Stockhausen vĂ„ren 1970 og Charles Mingus hĂžsten samme Ă„r, rangerer denne konserten fortsatt pĂ„ toppen av lista over mine desidert stĂžrste konsertminner.

Etter lange funderinger tror jeg at jeg har funnet svaret. Etter mange Ă„r som jazzskribent og jazz-analytiker – og etter Ă„ ha hĂžrt tusenvis av konserter med store og smĂ„ navn – har jeg ikke bare blitt blasert. Men det rollevalget dette har medfĂžrt har etterhvert gĂ„tt helt inn i ryggmargen pĂ„ meg. SĂ„ langt inn at den umiddelbare forventningen og gleden over en konsert med et stort navn, eller en ogsĂ„ over gjennomsnittlig jazzkonsert, er borte. Jeg plasserer meg selv i en rolle og en posisjon i forhold konsertopplevelsen som skaper distanse, ikke fordi jeg velger det, men fordi det er en forutsetning for den rollen jeg har valgt Ă„ spille, som kritikeren og analytikeren.

Jeg valgte lang tid fÞr festivalen, at konsertene med Chick Corea og Stanley Clarke, Stevie Wonder, Joshua Redman Quartet kom jeg ikke til Ä gÄ pÄ. For fÞrti Är siden ville jeg vÊrt i ekstase over Ä fÄ et slikt tilbud. I Är, Chick og Stanley, Joshua, nei, jeg har hÞrt dem sÄ mange ganger at det ville gi meg lite nytt. Mindre enn Ä gÄ pÄ JazzIntro med ukjente Hatch og Operasjon Hegge, enn Ä gÄ pÄ The Thing XL, og Ä prioritere Maja S.K. Ratkje med POING.

Samtidig vet jeg ogsÄ at det kommer til Ä komme mange anmeldelser og omtaler av de tre store, men fÊrre, om noen, av de (noe) mindre. SÄ jeg har ogsÄ et demokratisk ansvar, Ä ivareta Þnsket til det mindretallet som heller Þnsker Ä lese om Maja og POING enn om Stevie Wonder. SÄ fÄr heller Paal-Nilssen-Love tilgi meg at jeg pÄ grunn av korrekturfeil i programmet mistet konserten med hans Large Unit. Karin Krog og Morten Gunnar Larsen mÄ jeg ogsÄ be om unnskyldning, ved Ä reise ut til Kongens Gruve ville jeg Þdelegge altfor store deler av lÞrdagsprogrammet mitt.

I ettertid kan jeg trygt si, som Samaranch sa det pĂ„ Lillyhammer i 1994; this was the best games ever! En ting de alltid har vĂŠrt flinke til i Kongsberg, kanskje spesielt i miljĂžet rundt Kongsberg-festivalens SĂŠring-kvartal, med Galleri Åkern, Odd Fellow og Smeltehytta, pĂ„ begge sider av Vestsidens Hyttegata, er Ă„ lĂžfte opp de unge, sultne norske musikerne. Det var, som alltid, en glede Ă„ vandre rundt i Kongsberg og oppleve ikke bare disse unges bidrag – men ogsĂ„ deres glede og tilstedevĂŠrelse. Takk til dere alle!

NÄr jeg sorterer inntrykkene og skal velge ut de fire beste opplevelsene fra jubileumsfestivalen, er det nesten en umulig oppgave. Men jeg har allikevel lyst til Ä prÞve. Ikke fordi det har noen sannhetsverdi i seg selv. Jeg mÄ ta utgangspunkt i de konserter der jeg selv var til stede, sÄ det er ingen absolutt rangering. Kriteriene jeg vil bruke, er Ä peke ut de konsertene som overrasket meg mest, de som hadde det stÞrste positive avviket mellom mine egen forventninger og det jeg faktisk opplevde, ut i fra den erfaringen som jeg sitter pÄ. SÄ det er ogsÄ selvfÞlgelig en subjektiv vurdering. Jeg vil ikke rangere de tre, rekkefÞlgen er kort og godt den rekkefÞlgen de hadde i programmet.

1. Åpningskonserten med Christian Wallumrþd

I konserten pĂ„ onsdagens kvelden viste WallumrĂžd nye sider av sine kompositoriske og utĂžvende sider. Et verk, forelĂžpig uten navn, som skapte en eterisk og medrivende stemning. Jeg velger Ă„ beskrive verket som bestĂ„ende av tre satser. Den fĂžrste var basert pĂ„ WallumrĂžds framfĂžring av smĂ„ tema, i en Terry Riley-sk minimalistisk ramme. Virkemidlene er smĂ„ og stillfarende, basert pĂ„ en hypnotiserende repetitiv suggesjon, hvor det utvikler seg en trestemmig interaksjon mellom Michael Duchs bass, Lars Ove Fossheim pĂ„ akustisk gitar og Christians klaverspill. Ut av en sfĂŠrisk bakgrunn stiger ogsĂ„ stemmene til Eyvind LĂžnning, Espen Reinertsen, Anja Lauvdal og Ivar Grydeland. Viktige elementer i koret er ogsĂ„ Heida Mobeck, Siv Øyunn Kjenstad og «brutter» Fredrik WallumrĂžd.

I andre satsen er hovedelementet sam- og motspillende triangelkor, Kjenstads perkusjon, hvor etterhvert WallumrĂžds synter vokser fram med elektronisk manipulering, fĂžr det hele utvikler seg til tredjesatsen, basert over en akkord-figur som Christian utvikler.

Det var svÊrt vanskelig gjennom verket Ä avgjÞre hva som var komponert og hva som var improvisert. Men jeg hÄper inderlig dette kommer pÄ en plate nÊr oss snart, sÄ vi kan gjÞre videre dypdykk i dette materialet. For et verk!

2. HÄkon MjÄset Johansen Quartet feat. Chick Corea

HĂ„kons prisvinnerkonsert hadde jeg store forventninger til, men samtidig var det ogsĂ„ usikkerheten med hvordan et mĂžte mellom HĂ„kon, Jonas Kullhammar og Ingebrikt HĂ„ker Flaten pĂ„ den ene siden, og giganten Chick Corea pĂ„ den andre, ville fungere. Corea sa det forlĂžsende da han kom pĂ„ scenen, nesten rett fra konserten med Stanley Clarke i kirka: «this is just like a jam». Alle nerver var som blĂ„st bort da bandet satte i gang. Da de avsluttet med en heidundrande versjon av Chicks «La Fiesta», var all tvil borte. Dette var en konsert for Kongsberg-historien.

3. Avanthagen

Showet startet med bassisten Michael Duch, som bÄde teoretisk og praktisk har gravd seg dypt ned i frie improvisasjoners vesen. Hvilken virtuositet han viste! Den franske pianisten Eve Risser hadde jeg aldri hÞrt selv. Men jeg har nÄ fÄtt meg en ny favorittpianist! Siste avdeling var duoen Hild Sofie Tafjord og Audun Kleive. Hild Sofie og Audun eminente spill medfÞrte at den eneste mulige konklusjonen var: Ärets utgave av Avanthagen var den mest vellykkede noensinne.

4. Maja Solveig Kjelstrup Ratkje med POING

Jeg lo sĂ„ jeg grein under konserten til Maja, Rolf Erik NystrĂžm, Frode Haltli og HĂ„kon Thelin over temaet «Wach Auf!», med revolusjons- og revisjonssanger. Brecht/Weill i fantastiske versjoner, PrĂžysens «Slipsteinsvalsen» har aldri vĂŠrt sĂ„ skjeiv som her. Mer! Mer! Mer!

KjĂŠre festivalsjef Kai Gustavsen: Gratulerer!

Og takk for at jeg fant igjen gnisten!

Jeg innrÞmmer derfor ogsÄ: Jeg tok helt feil i min avventende skepsis!

NĂ„ gleder jeg meg til femti-Ă„rs-festivalen i 2015! Hotell er bestilt.

Tekst: Johan Hauknes
Foto: Jan Granlie

Skriv et svar