TAMPERE JAZZ HAPPENING, FREDAG: SÄ var hoveddelen av Tampere Jazz Happening igang for alvor. De tre spillestedene fyltes som vanlig opp. Finlands beste platepusher, Digelius Music var pÄ plass med altfor mange fristende tilbud, chanpagnebaren i Klubi var Äpen, og lokalene fyltes opp med rastafletter, skjegg og jazzhungrige i alle aldre.
FĂžrste band ut denne fredagen, kunne pĂ„ mange mĂ„ter ogsĂ„ vĂŠrt det eneste man trengte Ă„ hĂžre pĂ„ denne dagen. Norsk/svenske The Thing (Mats Gustafsson – ts, bs), Ingebrigt HĂ„ker Flaten – b, og Paal Nilssen-Love – dr) er og blir en publikumsmagnet, nesten uansett hva slags publikum de spiller for. Her er det energien som sitter i fĂžrersetet, og helt fra fĂžrste tone kunne vi merke at dette kom til Ă„ bli stort. Gjennom ett ytterst kraftfullt sett, ga de oss sine egne versjoner av egne lĂ„ter, pluss lĂ„ter udĂždeliggjort av bl.a. Sonny Rollins, John Coltrane, Duke Ellington, og ikke minst Don Cherry.
Det ligger mye historiekunnskap bak musikken de tre rÄtassene leverer. Og denne ettermiddagen var de langt inne i 60-tallets tÞffeste periode. Gustafsson, som mellom lÄtene fortalte en vanvittig historie om vikinger og barbeque med gjentatte garantier om at dette var den rette historien om oppdagelsen av Amerika, og som spilte sÄ tÞft og energisk at, om du ikke visste det, kunne tro det var salige Coltrane som hadde gjenoppstÄtt. HÄker-Flaten hamret over bassen pÄ sedvanlig vis, og selv om han hadde litt problemer med el-bassen, sÄ holdt det i massevis. Hans kontrabass-spill virker innimellom som om han prÞver Ä rive strengene av det stakkars instrumentet, men det sto imot denne gangen ogsÄ.
Og ytterst pÄ venstre flanke, Duracell-kanin Paal Nilssen-Love som dundrer avgÄrde med en vanvittig energi. Jeg kan ikke tenke meg noen som gjÞr dette med sÄ mye energi, kjÊrlighet og vitalitet.
En innertier av en konsert!
Deretter fikk vi et mÞte med den japanske trompeteren Takuya Kuroda og hans ultrahippe band. Kuroda er et av de nye, hotte navna pÄ Blue Note-etiketten, noe vi godt kan forstÄ. Etter en stund ble dette rett og slett for ensformig og kjedelig. En trommeslager som var sÄ tilbakelent at han bare sÄvidt hang med, en trombonist som trodde han var verdens cooleste musiker, men med trompeteren selv som en helt ok musiker, men som har en lang vei Ä gÄ fÞr han har noe skikkelig Ä by pÄ, dessverre. Som en kollega sa det: Det beste han fremfÞrte i dag var det han sa pÄ pressekonferansen.
Perkusjonisten Zakir Hussain var pÄ plass med sitt band Masters of Percussion, noe som ble en svÊrt lang og tung forestilling Ä overvÊre. Hussain er en utrolig tabla-spiller, men i denne typen musikk er det viktig Ä kjenne sin begrensning, noe denne gjengen ikke gjorde. Det varte og rakk, og den salte peanÞtten syntes etter en halv times tid, at de begynte Ä gjenta seg selv. PÄ avstand kunne jeg registrer at de holdt det gÄende med de samme indiske rytmene i enda en god time.
Over i Talakka fikk vi med oss en smakebit av den finske bassisten Jori Huhtalas kvintett, med saksofonisten Mikko Innanen som spesiell gjest. En fin avdeling med finsk jazz som swingte slik den musikken skal. Dette var fÞrste gang den unge bassisten sto fram pÄ en stÞrre festival med eget band. Og den oppgaven lÞste han pÄ en fortreffelig mÄte.
SÄ avsluttet vi kvelden med verdensmusikk fra den vest-afrikanske Þrkenen. Tamikrest kommer fra Mali, og har de senere Ärene markert seg sterkt rundt om pÄ verdensmusikkarenaene. Her fÄr vi det mange kaller Þrkenblues, med alle de rette elementene. Enkle lÄter som swinger sÄ det nesten er umulig Ä sitte/stÄ rolig Ä fÞlge med pÄ.
SĂ„ nĂ„ er vi klare for den lange lĂžrdagen i Tampere. I dag skal vi uansett han med oss nederlandske ICP Orchestra, uten krumtappen Misha Mengelberg bak pianoet, men med Uri Caine som erstatter. Deretter blir det Bill Frisell og hans Guitar in the Space, og tidligere pĂ„ dagen – Karl Seglem Quartet, Django Bates Beloved, Mathias Eick Quintet, finske Liberty Ship, og sĂ„ avslutter vi kvelden med selveste Linton Kwesi Johnson & Dennis Bovell Dub Band. Det kan se ut til Ă„ bli en strĂ„lende dag!
Tekst og foto: Jan Granlie