COPENHAGEN JAZZ FESTIVAL 5. JULI 2016: Så hadde egentlig salt-peanuts.eus utsendte tenkt å holde seg hjemme denne siste kvelden hvor man skulle være i byen, før man satte nesen nordover mot en ny festival på Kongsberg. Men når saksofonisten og vokalisten Sissel Vera Pettersen og den amerikanske trommeslageren John Hollenbeck, sammen med Trondheim Jazzorkester inviterer til ball, så er det adskillig en adskillig mer fornuftig ting å bruke tirsdagskvelden på enn sakte fjernsyn fra fuglelivet på en øy i Nord-Norge.
Så da var det å ta seg inn til byen og mitt musikalske stamsted, hvor de fleste nordmenn med en viss interesse for jazzmusikk, som var i Kongens by, hadde funnet veien. Så godt som fullt hus, mange norske stemmer og upåklagelig stemning fra bandet, et kvarter etter oppsatt tidspunkt, innfant seg på scenen.
For den som ikke kjenner Trondheim Jazzorkester, så er det en slags pool av musikere som gjør en rekke prosjekter gjennom året, og bandet skifter fra prosjekt til prosjekt. Som for eksempel sist jeg hørte dem, på Nattjazz i Bergen, hvor blåseseksjonen spilte sammen med kvartetten Come Shine, via kraftjazzprosjektet til tubaisten og gitaristen Krisroffer Lo, eller samarbeid med Joshua Redman, Pat Methent og Chick Corea (som har invitert en forminsket utgave av storbandet til å spille mad han i New York i forbindelse med hans 70-årsdag).
På Jazzhouse stilte de med orgel/piano, trombonist, trompeter, tre saksofonister inkludert Sissel Vera Pettersen, som også var bandet vokalist, gitar, bass, bratsj og to fioliner. Musikken var skrevet og arrangert av Pettersen og Hollenbeck, og var tidvis av svært høy kvalitet. Men det lille jeg har å utsette var at det ble noen litt for lange transportstrekk innimellom. Men når de virkelig klinte til, så låt det fortreffelig.
Trommeslageren John Hollenbeck utmerket seg med svært distinkt spill, nesten som norske Audun Kleive, og spesielt bassist Ole Morten Vågan, gjorde, som alltid, en strålende innsats.
Musikken var litt svevende i starten, men «tok av» under saksofonist Hanna Paulsbergs fine tenorsolo omtrent midt i «verket», og derfra og ut var det strålende.
For det var virkelig et verk vi fikk høre. Tre lange låter, eller satser, hvor Pettersen og Hollenbeck holdt bandet i tømmene. Riktignok var det noen teatralske effekter vi ikke forsto noe av, som at de rev strimler av et noteark. Men slike innfall kan vi absolutt leve med, uten at det på noen måte gikk utover det musikalske og kunstneriske.
Vi som snakket om konserten etterpå, var enige om det det hadde fungert bra, og vi gleder oss til neste utspill fra det Trondheimske kollektivet.
Nå vinker vi farvel til København for noen dager, men oppfordrer alle som er i nærheten av byen om å besøke festivalen. Den har vært flott til nå, og resten av uken kommer høydepunktene som perler på en snor.
Nå overlater vi stafettpinnen til Johan Hauknes, som skal rapportere fra Kongsberg Jazzfestival resten av uken, før vi kommer sterkt tilbake neste uke med daglige rapporter fra Århus Jazzfestival.
See you!
Tekst og foto: Jan Granlie
