Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Two bands and a Legend — Take two

BLÅ, OSLO, TORSDAG 25. OKTOBER 2018: Det var mye moro som vanlig, men kanskje ikke så mye nytt å melde, da Two Bands and a Legend – altså banda Cato Salsa Experience og The Thing, flankert av legenden Joe McPhee – spilte for et variert publikum på Blå en fin torsdagskveld i oktober.

La oss begynne i jazz-enden, hvor vi har The Thing – de har jo alltid vært et allsidig band, og for et tiårs tid siden slo de seg sammen med Cato Salsa Experience, et lokalt band med bra rocke-cred, men kanskje ikke allverdens potensiale for – eller planer om, mistenker vi – å ta over verden. Likevel, flinke musikere, ekte engasjement, rockefot. Ingenting å klage på! Men hvorfor skulle The Thing, et jazzensemble av ypperste merke og ruvende jazz-cred, spille med disse folka?

Kanskje – og dette er helt alltid en god grunn – fordi hørtes gøy ut? Et ljomende «hvorfor ikke?» om det noensinne fantes et. Og det ble en plate og EP, i de dager da det fremdeles var mulig å leve av fysiske media, før vi fikk musikken på kran. Og nå, bare ti år senere, og liveopptreden likevel er blitt den eneste fornuftig lønnede aktiviteten for musikere, og kanskje noen nye fans har blitt gamle nok til å komme inn på Blå, hvorfor ikke ta det frem igjen?

Nei, hvorfor ikke. Det er jo fremdeles gøy. To band og legenden Joe McPhee dominerer Blå som om det var ingenting. Men så mye nytt er det ikke siden sist. Det er de samme låtene, den samme greia.

Men bevares, alt som var bra da, er da bra fremdeles. To fete rytmeseksjoner fra hver sin kant av spekteret, Mats Gustafssons brølende og rautende (jazzpolitiets ord, ikke mitt!) barytonsaksofon, Joe McPhee som tar en pause i levenet for å deklamere noe dypt noe, rockefoten til Cato Salsa … til glede for nye lesere, som det het i Donald. Utbyttet kommer an på egne forutsetninger, som alltid, men – med fare for å dra gamlis-kortet – det tok vel LITT mer av i forrige runde, den gang da, gjorde det ikke?

Tekst og foto: Kjetil Valstadsve

Skriv et svar