VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, TORSDAG 6. OKTOBER 2022: Trommeslager Sverre Gjørvad (hovedbildet) har kommet fra Hammerfest med sin kvartett, for endelig å holde releasekonsert for det han omtaler som en tetralogi – et gesammelte Werk i fire deler. Et ambisiøst prosjekt, som han forteller er blitt til mens arbeidet var underveis.
For det hele startet med albumet Voi River i 2019, så var det visst underveis mot andrealbumet fra 2020 Elegy of the Skies at ideen om en tetralogi kom. I 2021 kom del 3, Time to Illuminate the Earth. Og så nå endelig avslutningen, Here Comes the Sun. En liten rakker som kan likne på en julekalender-utstyrt appelsin med nellikspiker stukket i skallet satte stopper for alle slipplaner for de foregående albumene. Derfor blir da dette å anse som en slippfest for alle fire platene.
Det implisitte temaet i tetralogien er de fire elementene. I samme rekkefølge som de ble utgitt opplever jeg dem som vinter-sommer-høst, før nå den siste, der våren kommer med sola. Så dermed er det musikk fra alle fire platene vi blir servert denne kvelden.
Og musikken blir tilrettelagt av Gjørvad, sammen med sine tre kumpaner, Herborg Rundberg på piano, Kristian Olstad på gitar og Dag Okstad på kontrabass. De starter opp med ei låt der vi prøver å henge med, dang-dikki-dikki-dang-d… og så videre. Vi må gi opp tellinga, låta er selvfølgelig «Do the Math» fra det første albumet. Matte: to pluss tre pluss to …. Og så bortetter, det kan bli både 11, 13, fire hus og like av slikt!
Det er liten tvil om at det er musikk skrevet av en trommeslager vi hører. Ild og elegiske himler, lemenår og koner. Kvartsprang og kvintsprang. Kvart på en kvint og kvint på en kvart – fram og tilbake er like langt. Rundbergs pianospill er lavmælt, ingen store fakter, mens Olstad står for de kraftige skiftene. Okstad er herlig tilstede. Pass deg for langorven! Skårjaga han deg? Strevet lønner seg. Okstad med tre b-er og bue – konsertalt basspill.
Så kommer et utvalg av låtene på det siste albumet i serien på rekke og rad. Det er morsomme låter han skriver, Gjørvad. Finurlige, små låter. Som åpner for brå skift, der Olstads hender maler store landskap. Et rocka groove i firetakt og publikumsreaksjonen lar ikke vente på seg. Det er som lyden av over hundre samtidig senkende skuldre.
Som Kongen, i hvert fall av trommeland sa det, ener’n kan være både her og der. Rundkjøringer er egentlig veldig enkle. er de ikke? En accelerando fører allikevel til at det går virkelig fort i disse rundkjøringene som har spredd seg som paddehatter over hele landet. Skal vi blinke ut eller inn i rundkjøringen? Når er en rundkjøring egentlig liten? … og når er den stor?
Voi, Voi – her kommer ikke Nora Brockstedt. Her kommer Øyvind Brække på scenen. Det er noen få trombonister innenfor jazz og annen improvisert musikk som er i stand til å gjøre trombonen interessant. Brække er en av dem.
Muskattnøtt forbinder jeg mer med jul og vinter, enn med vår. Men hva gjør det. Og som ekstranummer: George Harrisons «Here Comes the Sun». Harrison skrev i følge ham selv låta hjemme hos kompisen Eric Clapton, en dag han hadde skulket «skolen» – alle forpliktelsene knyttet til Apple-selskapet beatlene eide sammen. En tilsvarende følelse av å ha stukket vekk fra forpliktelsene, å ha løpt ut i sola, kommer også fra scenen:
Little darling, it’s been a long, cold, lonely winter
Little darling, it feels like years since it’s been here
Here comes the sun
Doo doo doo doo
Here comes the sun
It’s alright
It’s alright!
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Francesco Saggio
Herborg Rundberg
Kristoffer Olstad
Dag Okstad
Øyvind Brække
