Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Essays

Sonny Rollins’ musikalske liv

Sonny Rollins er en av de virkelig store jazztenoristene — for ikke Ă„ si en av de store jazzmusikere — etter 2. verdenskrig. Rollins ble fĂždt sĂžndag 7. september 1930 og fylte dermed 90 Ă„r i fjor. Dette var en hendelse som Ă„penbart sto pĂ„ Oslo Jazz Circles plan for hĂžstsesongen 2020. Dessverrre medfĂžrte pandemien at denne jubileumsmarkeringen mĂ„tte utgĂ„. Men nĂ„ — ett Ă„r forsinket — er tiden inne for Ă„ feire 90-Ă„rsdagen og til at jeg —  Johan Hauknes — veileder deg gjennom Rollins’ enorme produksjon.

Allerede som 17-18-Ă„ring var Sonny Rollins anerkjent som ung, lovende musiker i miljĂžet rundt Minton’s og andre spillesteder i Harlem. I et tĂžft, rĂžft og konkurranseorientert miljĂž viste unge «Sonny» seg tidlig som en av de mest konkurransedyktige, pĂ„ sĂ„ mange mĂ„ter. De neste Ă„rene av hans liv var preget av musikk og stoffmisbruk, ungdomskriminalitet og kampen for tilvĂŠrelsen. Det fĂžrte til flere mĂžter med politi og rettssystem, det ledet til et liv pĂ„ rask vei mot undergangen. Etter ti Ă„r greide unge Rollins Ă„ kaste av seg «styggen pĂ„ ryggen» og bli fri av sin heroinavhengighet. Med det kunne han ogsĂ„ endelig fĂ„ sitt store gjennombrudd overfor et bredt publikum. I lĂžpet av fĂ„ Ă„r etablerte han seg som en av jazzhistoriens virkelig store, med en serie banebrytende album.

Gjennom mer enn seksti Är har Sonny Rollins gitt ut seksti-sytti album i eget navn. I tillegg kommer ogsÄ  en rekke album med andre av jazzens store navn, der han ikke er bandleder. PÄ toppen av dette kommer et stort antall uoffisielle utgivelser av konsertopptak. Alt dette til sammen beskriver en karriere som strekker seg fra 1949, og fram til hans aller siste utgivelse i 2016. I 2012 spilte Sonny Rollins sin siste konsert, og snaut to Är seinere la Sonny Rollins ned hornet for godt, pÄ grunn av sviktende Ändedrettsorganer. I 2013 flyttet han til Woodstock, et godt stykke nord i delstaten New York. Der har han trukket seg tilbake og vil tilbringe sine siste Är og dager i ro.

I foredraget vil jeg presentere mindre kjente sider ved Rollins’ musikalske utvikling. Jeg har lagt vesentlig vekt pĂ„ Ă„ kartlegge hva som skjedde i forbindelse med musikerens mange fravĂŠr fra musikkscenen. Hva var bakgrunnen for disse fravĂŠrene og «sabbaticals», hva var konsekvensene av disse for Rollins’ musikk og hans musikkutĂžvelse? Hva vet vi om forlĂžpet av disse fravĂŠrene og hvordan Rollins levde under disse?

Med et sĂ„ omfattende materiale mĂ„ presentasjonen nĂždvendigvis bli selektiv. Hovedvekten av framstillingen vil ligge pĂ„ Sonny Rollins’ produksjon opp til ca. 1975. Jeg beskriver dessuten kort hans aller siste produksjoner og musikalske leveĂ„r.

Du kan bla gjennom og lese alle lysbilder til foredraget her:

Newk Our man in jazz OJC 21-1207_lysbilder

 

Spillelista til foredraget gÄr fram av dette dokumentet:

Spilleliste 21-1207

 

Alternativt kan du laste ned begge dokumentene her:

Last ned alle lysbilder her!

Spillelista finner du her!

 

Newk’s time! Tre Sonny Rollins-favoritter fra Hauken
I forbindelse med Sonny Rollins-kvelden pĂ„ Victoria – Nasjonal jazzscene, ble jeg utfordret av remsa Now’s the Time om Ă„ plukke ut mine tre favorittalbum av Rollins. Sonny Rollins har jo som nevnt gitt ut i overkant av 60 album i eget navn, foruten et stort antall uoffisielle utgivelser ogsĂ„ flere album der han ikke er bandleder. Alt dette har skjedd over en karriere som strekker seg fra 1949 til hans siste utgivelse i 2016. Av disse fakta alene sier det seg at Ă„ velge tre album er en stor utfordring.

Jeg har valgt Ä forholde meg til album som er gitt ut i den samtidige perioden i hans karriere, og i den form de ble utgitt fÞrste gang. Jeg velger ogsÄ Ä begrense meg til album der han selv hadde den fulle kunstneriske kontrollen. Jeg kan derfor ikke velge «Clifford Brown and Max Roach at Basin Street» fra 1956. Jeg kan heller ikke velge meg 6CD-boksen «Complete Live at the Village Gate 1962», utgitt i 2015. Dette selv om begge disse stÄr hÞyt pÄ alle mine lister. Heller ikke kan jeg velge den komplette 2CD-utgivelsen «A Night at the Village Vanguard», utgitt i 1999 pÄ Blue Note, med alle opptakene gjort i klubben i november 1957. Alle disse tre er sterkt anbefalt.

FÞrst pÄ min liste plasserer jeg

Our Man in Jazz, RCA Victor, utgitt 1963;
Dette er et liveopptak fra New York-klubben Village Gate i slutten av juli 1962. Dette er fÞrstegangsutgivelsen av deler av musikken som er samlet pÄ den nevnte 6CD-boksen.

Rollins var ikke lenge fÞr kommet tilbake fra sin lengre «woodshedding» mellom 1959 og 1962, der hans spill pÄ fotgjengerovergangen pÄ Williamsburg Bridge mellom Manhattan og Brooklyn har fÄtt alt for mye oppmerksomhet. Han kom tilbake med en idé om Ä ta sin musikk i nye retninger, og etableringen av kvartetten med Don Cherry pÄ kornett, Billy Higgins pÄ trommer og Bobo Cranshaw pÄ bass var en viktig del av dette. Her skapte han en sÊregen musikk, motivert av den samme jakten pÄ melodisk og harmonisk frihet som ogsÄ motiverte Ornette Coleman og John Coltrane. Men Rollins tok det i en helt annen retning enn Coleman og Coltrane.

 

Freedom Suite, Riverside, utgitt juli/august 1958
Den nevnte jakten pÄ frihet har ett av sine arnesteder i Contemporary-albumet «Way Out West» utgitt Äret fÞr, et album som jeg vet mange vil ha pÄ sin topp-3 Rollins-liste. Jakten ble viderefÞrt pÄ konserter, slik det ogsÄ framgÄr av Blue Note-utgivelsen «A Night at the Village Vanguard», tatt opp i november 1957. Rollins kastet ut akkord-dominerende instrumenter som piano og gitar. Formatet er skÄret ned til et minimum, saksofon, bass og trommer

Med «Freedom Suite» ble denne jakten intensivert. Med Max Roach pÄ trommer og Oscr Pettiford pÄ bass, presenterte her Sonny Rollins et stÞrre verk, et verk som ogsÄ ga albumet dets tittel. Det er en slags renodlet, bar, nesten naken skjÞnnhet i denne musikken. Det gjÞr da ogsÄ at det politiske budskapet i albumet blir desto sterkere. Dette er det fÞrste albumet fra en musiker av denne generasjonen, med et politisk budskap og krav knyttet til kampen for svartes borgerrettigheter i USA. Etter hvert skulle det bli flere, og langt mer aktivistiske album enn Rollins sitt.

 

East Broadway Run Down, Impulse!, utgitt 1966
Da «East Broadway Run Down» ble utgitt sommeren 1966, skulle det bli det siste albumet fra Rollins pÄ seks Är. Fra hÞsten 1969 forsvant Rollins nok en gang, fÞr han dukket opp pÄ Kongsberg i slutten av juni 1971.

Valget av den siste plata pÄ lista er vanskelig, men igjen velger jeg meg en trioskive, med samme besetning som fÞr, der Rollins beveger seg i nye frihetssÞkende retninger. Med ett unntak pÄ tittellÄta, der har Rollins med seg Freddie Hubbard pÄ trompet. Dette er vel det nÊrmeste Sonny Rollins kommer «the New Thing», som man gjerne snakket om pÄ denne tiden. Men Rollins gjÞr det pÄ sin helt egne mÄte, ulikt alle andre. Og uten Ä gÄ pÄ akkord med det som er typisk Rollins; en rytmisk frihet og oppfinnsomhet, koplet med et sterkt driv mot det melodiske.

Kommentar til valgene
Den oppmerksomme leser vil se at jeg ikke har valgt album fra perioden som starter med utgivelsen av «Next Album» i 1972, ei plate som fÞlges av en rekke utgivelser pÄ Milestone Records. Det er klare kvaliteter ved mange av disse platene, men i min verden kommer de ikke opp mot de tre valgte, eller de periodene de representerer i Sonny Rollins musikalske liv.

Uansett: Det var live Sonny Rollins gjorde sterkest inntrykk. Det var ved Ä oppsÞke konsertene hans, at du virkelig opplevde styrken i hans musikk. Noe som ogsÄ gÄr fram av de mange uoffisielle utgivelser av Rollins-konserter. Og ikke minst ogsÄ av opptak som NRKs opptak fra 1971 og 1974 av Sonny Rollins pÄ Kongsberg jazz festival. Denne live-styrken beholdt han til de aller siste Ärene han var profesjonelt aktiv. Som han ogsÄ gjorde ved Moldejazz i 2010.

Men dette er meg og min liste – i dag. Din liste vil kanskje se helt annerledes ut?

 

Tekst og foto: Johan Hauknes
Foto: Sonny Rollins, Moldejazz 2010, Romsdalsmuseet, tirsdag 20. juli 2010

Skriv et svar