Innlegg

Hva er det med Danmark og de mange, unge, kvinnelige (alt-) saksofonister?

Danmark har i mange år vært forbundet med flere bassister i verdensklasse. Niels-Henning Ørsted Pedersen, Bo Stief og Jesper Lundgaard var i mange år elitelaget. Etter at disse gikk opp «viktige spor», kom det til en yngre generasjon bassister, med Jesper Bodilsen, Thomas Fonnesbæk, Anders «AC» Christensen og en rekke andre i spissen. I dag er dette musikere som stadig vekk markerer seg på klubber, festivaler og på plater.

Samtidig har vi også sett at det har dukket opp en rekke kvinnelige (alt-)saksofonister i verdensklasse innenfor den nyere og eksperimentelle jazzen i Danmark. De senere 15-20 årene har det kommet fram en rekke unge, danske kvinnelige (alt-)saksofonister som markerer seg både nasjonalt og internasjonalt. Har, som med danske bassister, en tidligere generasjon med danske kvinnelige saksofonister, som Christina von Bülow, Pernille Bévort, Lotte Anker, Christina Dahl, og et par andre, skapt viktige forbilder for de unge – og med det lagt grunnnlaget for denne oppblomstringen av musikalske talenter?

salt peanuts* har «intervjuet» en del av de relativt unge, kvinnelige, danske (alt-)saksofonistene, for å finne ut en årsak til at det er dukket opp så mange av disse de siste 15 årene. Har de hatt kvinnelige danske forbilder, som Lotte Anker, Christina von Bülow, Pernille Bévort, Christina Dahl eller noen av de andre, sterke damene? Eller kommer forbildene andre steder fra? Eller er det noe med lærerstaben på de danske jazzutdanningsinstitusjonene som har gjort at de er blitt så spennende musikere?

Les resultatet av vår uhøytidelige undersøkelse og vårt essay HER, eller scroll deg nedover til avdelingen for essays og artikler.

Skriv et svar