Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Innlegg

Phil Woods døde 29. september

Ifølge Wikipedia, døde altsaksofonisten og klarinettisten Phil Woods i dag, 29. september 2015. Philip Wells Woods ble født 2 november 1931og var en av  Amerikas mest betydningsfulle altsaksofonister, klarinettister, bandledere og jazzkomponister.

Han ble født i Springfield, Massachusetts, og studerte musikk med Lennie Tristano, som påvirket ham sterkt, både på Manhattan School of Music og på Juilliard School of Music. Selv om han ikke kopiere Charlie Parker, ble han ofte omtalt som «the new Bird», en merkelapp han fikk sammen med bl.a. Sonny Stitt og Cannonball Adderley på ett eller annet tidspunkt i karrieren.

Etter å ha flyttet til Frankrike i 1968, ledet Woods The European Rhythm Machine, en gruppe som tenderte mot avant gardejazz. Han vendte tilbake til USA i 1972, og etter et relativt mislykket forsøk på å etablere et elektronisk band, dannet han en kvintett som, med noen endringer av musikere, besto fram til 2004.

Kanskje hans mest kjente innspilling som sidemann er innspillingen «Just the Way You Are» hvor han spiller altsaksofon med Billy Joel. Han spilte også på Steely Dans «Doctor Wu» på deres album «Katy Lied» fra 1975 album, samt på Paul Simons innspilling «Still Crazy After All These Years» fra 1975.

Phil Woods giftet seg med Chan Parker, enken etter Charlie Parker, og han var stefar til Chans datter Kim.

Woods grunnla organisasjonen Celebration of the Arts (Cota) sammen med Rick Chamberlain og Ed Joubert, en sen kveld i 1978 i baren på Deer Head Inn i Delaware Water Gap. Organisasjonen ble etter hvert til Delaware Water Gap Celebration of the Arts. Deres første mål var å bidra til å fremme styrking av jazz og dens forhold til andre kunstsjangere.

4. september 2015 Woods gjorde Woods en hyllest til innspillingen «Charlie Parker with Strings» i Manchester Craftsman’s Guild, og kunngjorde på slutten av konserten at han nå ville slutte å spille.

Woods er blitt nominert til sju Grammy-priser og har vunnet fire.

Phil Woods har gjort en rekke plateinnspillinger, både som bandleder og sideman. Her lister vi opp en del av hans produsjon:

1954: Pot Pie (Prestige)
1955: Woodlore (Prestige)
1956: Pairing Off (Prestige)
1956: The Young Bloods (Prestige) – med Donald Byrd
1957: Four Altos (Prestige) – med Gene Quill. Hal Stein og Sahib Shihab
1957 Phil and Quill with Prestige – med Gene Quill
1957: Sugan (Status)
1961: Rights of Swing (Candid)
1967: Greek Cooking (Impulse!)
1969: Round Trip (Verve)
1971: Phil Woods and his European Rhythm Machine at the Frankfurt Jazz Festival (Embryo Records)
1974: Musique du Bois (Muse Records)
1976: Altology (Prestige)
1977: Live from the Show Boat
1977: Summer Afternoon Jazz (Hindsight Records)
1979: Phil Woods Quartet Live (Clean Cuts)
1982: Live from New York (Palo Alto Records)
1984: Integrity (Red)
1984: Heaven (Evidence)
1986 Dizzy Gillespie Meets Phil Woods Quintet (Timeless)
1987: Bop Stew; Bouquet (Concord)
1988: Evolution; Here’s To My Lady (Concord)
1988: Embracable You (Philology)
1989: Flash (Concord)
1989: Here’s to My Lady (Chesky)
1990: All Bird Children; Real Life (Concord)
1991: Full House (Milestone)
1994: Just Friends; Our Monk (Philology)
1996: Into The Woods (Concord CCD-4699)
1997: Celebration! (Concord)
2006: Pass the Bebop (Cowbell Music) with Benjamin Koppel og Alex Riel Trio
2011: Man With The Hat (Pazz) med Grace Kelly (co-leader), og Monty Alexander, Evan Gregor, Bill Goodwin og Jordan Perlson

Som sidemann:

med Kenny Burell
A Generation Ago Today (Verve, 1967)

med Gary Burton
Who is Gary Burton? (RCA, 1962)
The Groovy Sound of Music (RCA, 1963)

med Ron Carter
Anything Goes (Kudu, 1975)

med Lou Donaldson
Rough House Blues (1964)

med Bill Evans
Symbiosis (1974)

med Gil Evans
The Individualism of Gil Evans (1964)

med Dizzy Gillespie
World Statesman (Norgran, 1956)
Dizzy in Greece (Verve, 1957)
The New Continent (Limelight, 1962)
Rhythmstick (CTI, 1990)

med Quincy Jones
The Quintessence (1961)

med John Lewis
Essence (Atlantic, 1962)

med Modern Jazz Quartet
Jazz Dialogue (Atlantic, 1965)
MJQ & Friends: A 40th Anniversary Celebration (Atlantic, 1994)

med Thelonious Monk
The Thelonious Monk Orchestra at Town Hall (1959)
Big Band and Quartet in Concert (Columbia, 1963)

med Oliver Nelson
Full Nelson (Verve, 1963)
More Blues and the Anstraqct Truth (Impulse!, 1964)
Fantabolous (Argo, 1964) Leonard Feather’s Encyclopedia of Jazz (Verve, 1966)
Leonard Feather Presents the Sound of Feeling and the Sound of Oliver Nelson (Verve, 1966)
Oliver Nelson Plays Michelle (Impulse!, 1966)
Happenings with Hank Jones (Impulse!, 1966)
The Spirit of ’67 med Pee Wee Russell (Impulse!, 1967)
The Kennedy Dream (Impulse!, 1967)
Jazzhattan Suite (Verve, 1968)

med Lalo Shifrin
Samba Para Dios med Bob Brookmeyer (Verve, 1963)
Once a Thief and Other Themes (Verve, 1965)

med Jimmy Smith
Monster (Verve, 1965)

med Clark Terry
The Happy Horns of Clark Terry (Impulse!, 1964)

med Ben Webster
See You at the Fair (1964)