Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Innlegg

R.I.P Allen Toussaint

Pianisten, komponisten og plateprodusenten Allen Toussaint, døde den 9. november i år. Han ble født den 14. januar 1938, og var en viktig person i R&B-scenen i New Orleans.

Mange av Tossaints sanger har blitt kjent gjennom en rekke coverversjoner. Dette gjelder for eksempel «Working in the Coalmine», «Ride Your Pony», «Fortune Teller», «Brickyard Blues», «Get Out Of My Life Woman», «Southern Nights», «Everything I Do Gonna Be Funky», «I’ll Take a Melody» og «Mother-in-Law».

I 2012 ble Toussaint valgt inn i Blues Hall Of Fame.

Tidlig liv og begynnelsen på karrieren
Toussaint vokste opp i New Orleans med en mor som tok seg av mange ulike typer musikere som øvde og spilte inn musikk med sønnen hennes. Da han var 17 år fikk han sjansen til å vikariere for Huey Smith og spilte sammen med Earl Kings band i Pritchard i Alabama. Han ble da introdusert for en gruppe lokale musikere som spilte fast på en nattklubb i byen. De kalte seg «Dew Drop Set.»

Hans første plateselskap var RCA Victor. Under navnet «Al Tousan» spilte han inn et album med instrumentalspor. Blant disse var sangen «Java», som senere ble en stor hit for Al Hirt..

I sine første artistår jobbet Toussaint hovedsakelig for Joe Banashks plateselskap Minit Records og Instant Records, men da Minit ble solgt til selskapets distributør, slo han seg sammen med Marshal Sehorn og startet eget selskap. Dette gikk under flere navn, blant annet «Tou-Sea», «Sansu», «Deesu» og «Kansu». I 1973 startet Toussaint og Sehorn studioet «Sea-Saint» i Dentilly i New Orleans.

Suksess på 1960- og 70-tallet
På begynnelsen av 1960-tallet skrev og produserte han en rekke hit-sanger for R&B-artister fra New Orleans som Irma Thomas, The Neville Brothers, The Showmen og Lee Dorsey. Noen av sangene hans fra denne perioden ble utgitt under pseudonymet «Naomi Neville»; ett eksempel på dette er sangen «Ruler of My Heart» som ble spilt inn av Irma Thomas. den samme sangen ble senere spilt inn under tittelen «Pain in My Heart» av Otis Redding. I 1964 ble «A Certain Girl» den første singelen til The Yardbirds. «Fortune Teller» ble først innspilt av Benny Spellman, men ble senere spilt inn i coverversjoner av band som Yhe Rolling Stones, The Nashville Teens, The Who, The Hollies og senest av Robert Plant og Alison Kraus på platen «Raising Sand» fra 2007.

Toussaints pianospill og arrangementer kan høres på hundrevis av innspillinger fra tidlig sekstitallet.

Fra starten av 1970-tallet endret han stilen til en mer «funky» stil, og skrev sanger og produserte artister som The Meters og Dr. John. Han begynte også å jobbe med artister som ikke kom fra New Orleans, som Robert Palmer, Willy DeVille, Elkie Brooks, Solomon Bruke, Mylon LeFevre og den skotske sangeren Frankie Miller. Han arrangerte blåserekken for The Bands album «Cahoots» som kom i 1971 og også for bandets liveopptredener. Boz Scaggs spilte inn Toussaints «What Do You Want the Girl to Do?» på platen «Silk Degrees» som kom i 1976. Platen kom på andreplass på Billboardlisten.

Toussaint gjorde også et forsøk på en egen solokarriere. Denne nådde sitt høydepunkt på 70-tallet med albumene «From a Whisper to a Scream» og «Southern Nights». I denne perioden slo han seg sammen med Labelle og produserte det kritikerroste albumet «Nightbirds» som kom ut i 1975 og inneholdt hiten «Lady Marmalade». Samme år samarbeidet han med Paul McCartney og Wings om albumet «Venus and Mars». To år senere covret Glen Campell Toussaints «Southern Nights» og tok sangen til førsteplass på listene for pop-country og såkalt adult-contemporary. Som flere av sine samtidige opplevde Toussaint at interessen for musikken hans ble vekket til live igjen da den ble samplet av hip hop-artister på 1980- og 90-tallet. Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame i 1998.

2000-tallet
Etter orkanen Katrina flyttet Toussaint fra New Orleans ti Baton Rouge i Louisiana før han slo seg ned i New York, hvor han bodde helt til sin død. Han spilte hver måned på en pub i New York.

«The River in Reverse», Toussaints samarbeidsprosjekt med Elvis Costello, ble sluppet i Storbritania 2. mai 2006 på Verve Records. Den ble delvis tatt opp i Hollywood og delvis i New Orleans, hvor det var det første store studio-opptak etter Katarina.

Han spilte på The Roundhouse i London i august 2008, og i oktober samme år spilte han på «Festival New Orleans» i London sammen med artister som Dr. John og Buckwheat Zydeco. Festivalen ble sponset av Quint Davis fra New Orleans Jazz & Heritage Festival og Phil Anschutz og hadde som mål å fremme musikk og kultur fra New Orleans. På den måten ville man få tilbake turisttrafikken, som hadde forsvunnet helt etter den ødeleggende orkanen.

Diskografi
The Wild Sound of New Orleans (1958)
Toussaint (1971)
Life, Love And Faith (1972)
Southern Nights (1975)
Motion (1978)
The Allen Toussaint Collection (1991)
The Wild Sound of New Orleans: The Complete ‘Tousan’ Sessions (1994)
From a Whisper to a Scream (1995)
Connected (1996)
A New Orleans Christmas (1997)
A Taste Of New Orleans (1999)
Finger Poppin’ & Stompin’ Feet (2002)
The Complete Warner Bros. Recordings (2005)
I Believe To My Soul (2005)
The River in Reverse, med Elvis Costello (2006)
The Bright Mississippi (2009)

(informasjonen er hentet fra Wikipedia)