Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Innlegg

R.I.P Curtis Fuller

Curtis DuBois Fuller ble født den 15. desember 1934, og forlot vår verden den 8. mai i år. Han var en amerikansk jazztrombonist, og var medlem av Art Blakeys Jazz Messengers og bidro til mange klassiske jazzopptak.

Fuller ble født i Detroit, av foreldre som hadde immigrert til USA fra Jamaica og som døde da han var barn. Derfor vokste han opp på barnehjem fram til han var ti år. Han utviklet en lidenskap for jazz etter at en av nonnene på barnehjemmet fikk ham til å se Illinois Jacquet og hans band på konsert, hvor J. J. Johnson var med på trombone. Han gikk på offentlig skole i hjembyen, sammen med bassisten Paul Chambers, trompeteren Donald Byrd, pianisten Tommy Flanagan, trompeteren Thad Jones og vibrafonisten Milt Jackson. Han begynte å spille trombone da han var seksten, etter å ha ønsket å spille både fiolin og saksofon, men de instrumentene var allerede «tatt».

Han gikk inn i den amerikanske hæren i 1953 for å kjempe i Koreakrigen. Han avtjente han sin «verneplikt» til 1955, hvor spilte i et band i Korea med Chambers og brødrene Julian «Cannonball» og Nat Adderley. Da han kom tilbake fra militærtjenesten, kom han med i kvintetten til Yusef Lateef, en annen musiker fra Detroit. Musikerne i kvintetten flyttet til New York i 1957, og Fuller sgjorde sine første innspillinger som leder med plateselskapet Prestige.

Alfred Lion fra Blue Note Records hørte først Fuller spille med Miles Davis på slutten av 1950-tallet, og trombonisten ledet fire innspillinger for Blue Note, selv om en av disse, et album med Slide Hampton, ikke ble utgitt før mange år senere. Lion fikk han med som sidemann på plateinnspillinger ledet av Sonny Clark («Dial «S» for Sonny» og «Sonny’s Crib») og, ikke minst på John Coltranes «Blue Train»-innspilling.

Av andre samarbeid han medvirket på i løpet av det neste tiåret var blant annet på album under ledelse av Bud Powell, Jimmy Smith, Wayne Shorter, Lee Morgan og Joe Henderson (en tidligere romkamerat ved Wayne State University i 1956).

Fuller var også den første trombonisten som var medlem av Art Farmer-Benny Golson Jazztet, og senere ble han den sjette mannen i Art Blakey’s Jazz Messengers i 1961, og bodde hos Blakey til 1965.

Tidlig på 60-tallet spilte Fuller inn to album som leder på Impulse! Records, etter å ha spilt inn for Savoy Records, United Artists og Epic etter at forpliktelsene han hadde med Blue Note var avsluttet.

På slutten av 60-tallet var han en del av Dizzy Gillespies band. Han fortsatte å turnere med Count Basie og gjenforentes også med Blakey og Golson.

Fuller giftet seg med Catherine Rose Driscoll i 1980. Hun døde av lungekreft i 2010, noe som førte til albumet «The Story of Cathy & Me» (2011) som var en dypfølt hyllest til hans kone.

Fuller ble tildelt en æresdoktorgrad i musikk fra Berklee College of Music i 1999. Åtte år senere ble han hedret som en NEA Jazz Master. Han fortsatte å opptre og spille inn plater, og var fakultetsmedlem ved New York State Summer School of the Arts (NYSSSA) School of Jazz Studies (SJS).

Fuller døde 8. mai 2021, 86 år gammel.

Curtis Fuller har medvirket på en rekke utmerkede jazzinnspillinger med blant andre Count Basie, Dave Bailey, Art Blakey, Buddy DeFranco, Kenny Dorham, Art Farmer, Benny Golson, Lionel Hampton, Jimmy Heath, Quincy Jones, Yusef Lateef, Hank Mobley, Woody Shaw, Jimmy Smith og, ikke minst John Coltrane, hvor hans innsats på «Blue Train» er et høydepunkt. Men han spilte også på platene «Tanganyika Suite» (1958), «Jazz Way Out» (1958), «Dial Africa: The Savoy Sessions» (1958, utgitt på Savoy i 1977) og «Gold Coast (1958 og utgitt i 1978). I tillegg utga han 28 plateinnspillinger i eget navn, pluss at han med virket på godt over 50 plateinnspillinger i andres navn.