Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Innlegg

R.I.P. Manu Dibango

Emmanuel N’Djoké Dibango ble født den12. desember 1933, og forlot denne verden den 24. mars 2020. Han var en kamerunsk musiker og låtskriver som spilte saksofon og vibrafon. Han utviklet en musikalsk stil som smeltet sammen jazz, funk og tradisjonell kamerunsk musikk. Faren var medlem av den etniske gruppen Yabassi. Han ble mest kjent for sin singel fra 1972 «Soul Makossa». Han døde av Covid-19-viruset.

Dibango ble født i Douala, Kamerun. Faren hans, Michel Manfred N’Djoké Dibango, var embetsmann, og sønn av en bonde. I 1941, etter å ha utdannet seg ved landsbyskolen, ble Dibango tatt opp i en kolonialskole, i nærheten av hjemmet, der han lærte seg fransk. Han beundret læreren, som han beskrev som «en ekstraordinær tegner og maler». I 1944 valgte den franske presidenten Charles de Gaulle denne skolen for å utføre de innbydende seremoniene ved sin ankomst til Kamerun.

Dibango var tidlig med i den kongolesiske rumba-gruppen, «African Jazz», og har samarbeidet med mange store musikerne, så som Fania All Stars, Fela Kuti, Herbie Hancock, Bill Laswell, Bernie Worrell, Ladysmith Black Mambazo, King Sunny Adé, Don Cherry, og Sly og Robbie. I en periode fikk han mange fans i Storbritannia med disco-hiten «Big Blow», opprinnelig utgitt i 1976 og relansert som en 12 «singel i 1978 på Island Records. I 1998 spilte han inn albumet «CubAfrica» med den kubanske artisten Eliades Ochoa som hadde flere Grammy-nominasjoner.

Låten «Soul Makossa» på platen med samme navn inneholder tekstene «makossa», som betyr «i dans» på hans morsmål, det Kamerunske språket duala. Det påvirket flere populære band på den tiden, som Kool & the Gangs «Jungle Boogie» Parodien fra 1982 «Boogie in your butt» med komikeren Eddie Murphy som bruker Soul Makossas basslinje og blåserriffene.

Dibangos plateproduksjon var stor, helt fra hans debut i eget navn «Manu Dibango», via samarbeid med Sly & Robbie («Choc’n n’Soul» (2010), T-Bone Walker («Good Feelin’» (1969), og en rekke andre.

Han fungerte som den første styrelederen i Cameroon Music Corporation, med en høy profil i tvister om artistenes royalty. Dibango ble utnevnt til UNESCOs kunstner for fred i 2004.

Skriv et svar