Gitaristen og banjoisten Eugene Chadbourne er en av de mest originale blomstene I dagens jazz. Han er en musikere som aldri går på akkord med seg selv, og hans banjospill og sang er han alene om å gjøre i dag.
«Butterfly Songs» er en hel serie av låter Chadbourne har komponert opp gjennom årene, og som dette bandet har benyttet ofte i løpet av de ti årene de har holdt på.
Bandet kaller seg 1000 og denne +1 er da Chadbourne, som til daglig ikke er fast medlem i denne gruppen av musikere fra Tyskland, Belgia og Nederland.
Saksofonisten og fløytisten Jan Klare fremstår som en slags leder av bandet, selv om jeg tror at det å finne en leder i ent band med musikere fra Tyskland, Belgia og Nederland ikke er enkelt. Fra Belgia kommer trompeteren Bart Maris, som er enav de ledende frittgående musikerne i Ghent, mens bassisten Wilbert de Joode og trommeslageren Michael Vatcher er to av de mest benyttede frijazzkomperne i Amsterdams jazzliv.
Musikken er fri og frank, og selv om de refererer til Chadbournes komposisjoner, så er det kun i noen enkle temaer at man kan ane at noe er skrevet ned, bl.a. på den rocka «Californian Dogface» hvor Chadbourne legger et rocka gitarriff under Maris trompet. De fem musikerne bruker i stedet studiotiden til å utforske hverandre og hva man kan få utviklet sammen, noe som ofte fungerer fint, men som også blir temmelig sært og vanskelig tilgjengelig.
Dette er også et band jeg gjerne skulle ha hørt live. Det er i konsertsituasjnen at denne musikken kan oppleves fullt og helt. Men det er mange interessante utspill og morsomme vendinger innimellom, noe Maris og Chadbourne i første rekke står ansvarlig for.
Ei morsom og ytterst original plate som man gjerne må spille gjennom noen ganger før man kommer inn i hva som foregår.
Jan Granlie
Eugene Chadbourne (g, bjo), Jan Klare (as, fl), Bart Maris (tp), Wilbert De Joode (b), Michael Vatcher (dr, perc)
