Aksel Røed er en av de mest fremadstormende jazzmusikerne i Bergen. Han har studert ved Grieg-akademiet, og har vært å høre i en rekke forskjellige band i byen de senere årene. Og på denne innspillingen har han samlet mange av sine venner blant de yngre musikerne i Bergen til en spennende og svært variert plate, hvor den enkelte musiker får vise seg fram, samtidig som platen er spekket med fine komposisjoner, arrangementer og innspill, som gjør platen til noe midt mellom en del av de mer tradisjonelle innspillingene med relativt stort band, som florerte på slutten av forrige århundre, og moderne fritt improvisert jazz fremført av en gjeng musikere som spiller med livet som innsats. Røed har lenge spilt mye med pianisten Isach Skeidsvoll, og jeg føler at han også har hatt en stor finger med i mye av regien i dette bandet.
Og de starter like godt med en låt som man nesten er sikker på er hentet fra de sveitsiske fjellene. For i den første låta, «Goiserer Jodler», som er koblet sammen med «To Whom It May Concerne», er en jodlelåt med blåserne i front, og med Isach Skeidsvolls pianospill og Sigurd Steinkopfs energiske trommespill som tar de over i det med fritt improviserende. Det virker nesten som at Skeidsvoll etter «jodlelåta» mener at her må noe gjøres, og kjører i gang med fritt spill som minner om noe både Cecil Taylor og Don Pullen kunne ha gjort. Etter et fritt parti tar bassisten Sverre Sandnæs Sæbø «grep», og tar musikken inn i et mer strukturert landskap, før vi får en frisk (nesten) be-bop-aktig del. Solister på denne låter er kapellmesteren og trompeteren Lyder Øverås Røed (det gjelder å holde det i familien). Og det hele utvikler seg til en strålende låt, hvor komposisjonen(e) ligger bak og styrer, men hvor bandet tar seg en rekke friheter. Og Lyder Øverås sin trompetsolo er strålende, selv om jeg synes han ligger litt for langt bak i lydbildet.
«I Usually Paint By Nyself», er en fin ballade, som legger seg pent på plass sammen med de mer tradisjonelle låtene vi fikk av litt større ensembler tidligere. Låten bygger seg fint opp, og er en fin komposisjon som musikerne gjør mye ut av. Deretter følger «Bergen Is The Prettiest In Blue», som jeg velger å trekke tilbake til Bergensbandet Ny Bris, som herjet landet for en del år siden. Samtidig er det både Charlees Mingus og Carla Bley i komposisjonen, hvor vi får en strålende solo av kapellmesteren. Men låten hadde ikke fungert like godt uten pianospillet sammen med bass og trommer, som er helt framme på tåballene hele veien. Isach Skeidsvoll avleverer en strålende pianosolo, hvor Don Pullen igjen viser seg i bakgrunnen. En morsom og tøff låt, som nesten har hitpotensiale i seg.
«Moonshine Movement» starter rolig, men det vil ikke Steinkopf ha noe av, og legger ut en leken og funky trommerytme sammen med bassen, som solistene Michael Terry Barnes på altsaksofon, kapellmesteren, Lauritz Lyster Skeidsvoll på saksofon og Andreas Hesselberg Hatzikiriakidis på trompet, kan «leke seg med» i en kollektiv solo som swinger storveis. Her føler jeg det er Steinkopf som har styringen over utviklingen sammen med Sæbøs bass. Tøft og medrivende!
Så avslutter de denne festen av en plate med «When You Dream In Colours», som er en drivende avslutningslåt hvor hele bandet får vist seg fram, med strålende trompetspill av Hatzikiriakidis, like fint og tilbakelent altsaksofonspill av Lauritz Lyster Skeidsvoll, fint trompetspill av Lyder Øverås Røed og hvor kapellmester Aksel Øverås Røed avslutter med en fyldig og innholdsrik tenorsaksofonsolo, før hele bander lander mykt og deilig.
Dette er blitt en skikkelig energiutladning fra det unge jazzmiljøet i Bergen, hvor de bruker sin nære jazzhistorie som basis for utmerket ensemblespill og relativt frittgående, moderne jazz som svinger storveis gjennom hele platen.
Jan Granlie
Aksel Øverås Røed (s), Lyder Øverår Røed (to, flh), Lauritz Lyster Skeidsvoll (s), Andreas Hesselberg Hatzikiriakidis (tp), Michael Terry Barnes (s, cl), Isach Skeidsvoll (p), Sverre Sandnes Sæbø (b), Sigurd Steinkopf (dr)
