På skive

ALEKSI HEINOLA QUINTET

«Aleksi Heinola Quintet»
JAZZAGGRESSION RECORDS JALP718

Det er ikke alltid så enkelt å finne informasjoner om de platene man skal skrive om. Særlig ikke når man får tilsendt en LP som ser ut som en testpressing, nesten uten snev av antydninger om hva slags musikk dette er, eller hvem som spiller. Men det er i slike tilfeller internettet er perfekt, og etter litt leting fant jeg det jeg trengte for å kunne anmelde denne platen med finsk hard bop, innspilt i Musikkitalo i Helsinki, den 13. og 14. september i 2018, og utgitt av en norsk platedirektør (Johan Fredrik Lavik).

Aleksi Heinola er trommeslager med klare røtter i Blue Note-tradisjonen fra tidlig 60-tall. Og med seg i kvintetten har han saksofonisten Manuel Dunkel, som høres ut som om han er halvbroren til John Coltrane fra den tiden, trompeteren og flugelhornisten Mikko Gunu Karjalainen, som hadde han vært aktiv i New York på sent 50-tall og tidlig 60-tall hadde blitt fast ingrediens på en rekke plater innspilt i Rudy Van Gelders studio i Hackensack, New Jersey. På piano hører vi Mikael Jakobsson, som mange kjenner fra et annet, finsk «Blue Note»-band, Five Corners Quintet og på bass, musikeren som dukker opp overalt hvor man spiller denne type musikk, svenske Daniel Franck.

De starter med Heinolas fine og drivende «Three Fiddy», som er den perfekte start for å få lytteren «limt fast» i musikken, før de fortsetter med hans «Rudy» på A-siden av Lpen. Begge låtene føyer seg på en nydelig måte inn i Blue Note-katalogen, og beviser at ikke all musikken som kommer fra Finland er moderne og ekspressiv. På B-siden får vi høre Heinolas «Bossa 69», hvor de tar det litt ned og vi legger spesielt merke til Karjalainens fine flugelhornsolo, før vi får «Wives and Lovers» skrevet av Burt Bacharach og Hal David (!). Det kan for mange kanskje virke litt malplassert med en Bacharach/David-komposisjon inn i all hard bopen, men jeg synes de gjør låten personlig og slik at den passer godt inn i sammenhengen. Man er jo vant til å høre denne låten gjort på 60-tallet av for eksempel Dionne Warwick, som vel hadde den største hiten med låten, eller Andy Williams eller en av de mer enn 100 andre versjonene som er gjort opp gjennom årene. Men det spiller ingen rolle for Heinola og hans medmusikanter, selv om versjonen skiller seg litt ut fra de andre hard bop-låtene, så gir den en fin variasjon i låtvalget.

Så runder de av med nok en Heinola-komposisjon, den drivende og tidstypiske «Siver Maze», som swinger akkurat slik de gamle Blue Note-sjefene og musikerne likte det, og det er nesten så man kan høre Art Blakey «heie på dem» fra sin plass bak ett av de mange trommesettene i jazzens himmel.

Hele veien er dette som å gå rett inn i Blue Note-katalogen og innspillingene til Art Balkey og Horace Silver. Dette er Heinolas debutalbum som bandleder, og han har bevisst valgt musikk som ligger hans hjerte nærmest, og da blir det hard bop for alle penga.

Heinola er en trommeslager som vet hvordan man styrer et slikt band av ustyrlige bop-musikanter. Og han styrer skuta med myndig hånd, og hans komp-spill er «helt etter boka», og i de få strekkene han brøyter seg fram for å spille solo, viser han at han mestrer denne oppgaven på eminent måte.

Av solistene er det Manuel Dunkel som utmerker seg mest. Han har et driv i spillet som er som skapt for hard bopen. Han har en «voksen» tone i hornet som jeg virkelig liker, og hans solier er spennende om ikke de er de mest originale i verden. Men det skal de heller ikke være. Han plasserer seg godt inn i Blue Note-tradisjonen og står løpet helt ut. Det samme gjelder også for de andre musikerne i bandet, som alle har fått sin innføring i tradisjonen, og som mestrer den med glans.

Dette er blitt en overraskende god plate som har surret og gått i heimen i flere måneder, uten at jeg har «tatt grep» og anmeldt den. Men nå var det virkelig på tide og løfte Aleki Heinola Quintet, så kanskje flere vil få lyst til å sjekke ut et av de tøffeste hard bop-bandene på markedet i dag. For denne musikken spilles faktisk ikke bedre i Sambandsstatene i dag. Look to Finland!

Jan Granlie

Aleksi Heinola (dr), Manuel Dunkel (ts), Mikko Gunu Karjalainen (tp, flh), Mikael Jakobsson (p), Daniel Franck (b)