På skive

ALEX LEVINE: SPECIAL ADAPTIONS

«Special Adaptions Volume 1»
AUT RECORDS, AUT071

Alex Levine er gitarist og komponist med base i Brooklyn, New York. Han har gitt ut to album som bandleder med Alex Levine Quartet, «Towards The Center» på Oytside In Music i 2016 og «The World of Real Things» på Polyfold i 2019. Han er også medstifter av Polyfold Musical Arts Collective, en kunstnerledet musikkorganisasjon med base i Brooklyn som bidrar til å skape muligheter for improviserende musikere til å presentere sin musikk. Og nå har han også fått med seg perkusjonisten Stefano Grasso, som også leverer diverse effekter, bassisten Ben Rolston, altsaksofonisten Andrea Jimmi Catagnoli og trommeslageren Stephen Boegehold med på å spille inn 11 av hans komposisjoner i Il Gusto Recordings i Milano den 20. november 2019. Musikken er i etterkant mastret av den norske bassisten Eivind Opsvik i Greenwood Underground i Brooklyn, et arbeid bassist Opsvik gjør mer og mer av i sin nye hjemby, New York.

Innspillingene er resultatet av et to ukers opphold på Mare Culturale Urbano, i Milano, mellom 11. og 24. november 2019. Bandet er et samarbeidsprosjekt mellom amerikanske musikere Alex Levine, Ben Rolston og Stephen Boegehold, og de italienske musikerne Stefano Grasso og Andrea Jimmy Catagnoli. Spesielle tilpasninger ble gjort mulig takket være det koordinerte arbeidet til mange mennesker fra forskjellige byer og land, og av den grunn vilde vie Volum 1 til «rettferdig samarbeid mellom mennesker og muligheten for å bygge kreative nettverk mellom mennesker fra hele verden», som han selv sier om innspillingen.

De 11 strekkene er relativt frie i formen, men med klare ideer, som gjør at dette ikke (hele veien) kan karakteriseres som freejazz, men mer moderne jazz i et melodisk landskap som både er fascinerende og interessant.

Det starter i det helt stille med perkusjon i «Il Bosco», , før det hele vokser og vokser, og vi får en utmerket andrelåt, «Heed the Periphery», hvor vi får fint altsaksofonspill fra Catagnoli. Den korte «Lasso de Tempo» er en duo mellom bass og trommer, som swinger upåklagelig, før vi får «Down On the Antfarm», som er en ballade, hvor gitar og altsaksofon fører «ordet» over en relativt frittgående bass, før bassen tar mer og mer over lederrollen mot slutten. «Milanoni» er en låt som legger seg fint inn i et mer amerikanske og moderne jazzlandskap som en god del musikere beveger seg innenfor i dag, og i det vi får en tilbakelent og cool gitarsolo, får vi igjen nydelig bass-spill sammen med gitaren og «lekne» trommer, hvor det hele swinger upåklagelig.

I «Kaleidoscope» starter det med perkusjon, og vi blir sittende litt ytterst på stolen og vente på hva som skjer, før Levine legger noen akkorder på gitaren med litt innlagt improvisasjon som skaper en forventning om at noe skal skje, men dessverre gjør det ikke det, for plutselig er de over i «Legato alle Nuvole», med et relativt fritt komp under et «streit» gitarspill, før det løses opp når altsaksofonen kommer inn og vi får en relativt fri sekvens mellom saksofon, bass og trommer, med litt innslag av elektronikk.

«Germinifico» er en kort sekvens for trommer og perkusjon, som ikke er spennende nok til at jeg fester meg særlig ved den, før de er over i «Fuori Fuoco», en gitarbasert ballade, som det kun er bassistens relativt frie spill som gjør at den ikke «ryker rett inn» på laget til ECM. Men det varer ikke lenge før musikken «brer seg ut», og vi får en fin, friere avdeling. Det virker som denne komposisjonen er flerdelt, for når det blir fritt, så tas det hele ned, og de starter nesten på nytt, og de er over i «Bellano Lake», som er en fin låt som starter friskt, men hvor de raskt tar det ned, og vi får en låt som nesten blir en ballade. Men her får vi også noe av det «lekne» som av og til oppstår i den italienske jazzen, men det blir lett litt for intellektuelt for en enkel sjel som meg.

Så runder de av med den 16 sekunder lange «Titoli di Coda», som må være en av jazzhistoriens korteste be-bop-sekvenser, og som jeg mer enn gjerne kunne ha hørt lenger. Men vi kan håpe på at dette er inngangen til «Volume 2» av dette spesielle prosjektet, og at vi får en strålende be bop-låt som åpning på den platen.

Jeg synes Levine har en og idé når han vil samle musikere fra forskjellige deler av verden til musikalske prosjekter. Dermed får han en «ny» type improvisasjon som forener og som trekker ut de beste elementene fra de forskjllige musikernes kultur. Og ved å benytte italienske musikere, får man «skrelt» av dem noe av det macho-aktige som ofte preger den italienske jazzscenen, samtidig som hans egen Brooklyn-jazz får innspill fra andre kulturer. Og dette samarbeidet er, tidvis, strålende, men det holder ikke hele veien gjennom de drøyt 42 minutter platen varer. Men han skal ha for ideen, og ved neste korsvei tror jeg dette kan bli en suksess både i Italia og i bydelen Brooklyn, New York.

Jan Granlie

Alex Levine (g), Andrea Jimmy Catagnoli (as), Stefano Grasso (perc, eff), Ben Rolston (b), Stephen Boegehold (dr)

Skriv et svar