Den tyske freejazzkjempen, Alexander von Schlippenbach, har holdt sammen som par i mange år. De har spilt en rekke konserter sammen, og de har spilt inn ni plater sammen, og stort sett levd et liv i fred og harmoni.
Nå har Schlippenbach vært i studio i Zurich i to dager, alene med et godt stemt piano, og ut er det kommet hele 21 korte stykker tilegnet fruen. Og i motsetning til mye av det pianospillet vi kjenner fra Aki Takase, tar Schlippenbach det, stort sett, helt ned på denne soloinnspillingen.
Og det er tydelig at det er mye kjærlighet i måten han spiller på gjennom de 21 korte låtene, hvor en av de lengste er åpningssporet, «Haru no Yuki (Früling im Schnee)», som vi klokker inn på 2:49, mens den korteste er «Improvisation X» som rundes av etter 1:13.
Alexander von Schlippenbach er en pianist med sterk tiltrekning mot Thelonious Monk. Det har vi hørt på en rekke av hans tidligere innspillinger. Og hvis man tenker på at det er salige Monk som har komponert den gamle «slägeren» «’Round Midnight», så kan trådene til Monk merkes godt på de improvisasjonene vi får servert her.
Musikken er i hovedsak veldig ettertenksom og neddempet, men aldri uten at vi får de typiske, litt tunge anslagene fra Schlippenbach, som kan relateres til Thelonious Monk. Men hele tiden er dette Schlippenbach sin musikk. Det er aldri snakk om noen Monk-kopi. Og den som har fulgt med på hva Schlippenbach har laget av musikk de seneste 50 årene, vil kjenne igjen hans egenart i måten han spiller på.
Mesteparten av musikken er som om den skulle vært gjort av Thelonious Monk i 2020. Og hele veien er dette meditativ og nydelige improvisasjoner hvor Schlippenbach tar seg (sjeldent) god tid. Og vi har fått en strålende plate fra en av de virkelig store, europeiske jazzpianistene. Og en bedre kjærlighetserklæring fra sin pianospillende mann, er det vel nesten ikke mulig å få.
En utmerket plate å sette på når regnet pisker mot ruten og høsten virkelig har «satt seg fast» der man bor.
Jan Granlie
Alexander von Schlippenbach (p)
