Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner altfor godt til gitaristen Sebastian Persson og vokalisten Amanda Hjertman. Men søker man opp de to på internett, finner man ut at Persson er født i Bogota i Columbia, men flyttet til Stockholm da han var tre måneder gammel.
Amanda Hjertman er 28 år, og er et helt nytt navn for undertegnede. Men hun er en original vokalist man skal holde øye med.
Mieli er et finsk ord som betyr sinn, ånd, mening, sinn og bevissthet, så det er ingen tilfeldighet at denne duoen valgte akkurat dette navnet. I 2016 begynte Persson og Hjertman å skrive låter sammen, i et gjensidig samarbeid hvor begge står for tekst og musikk. I følge internettet er «musikken er preget av en felles kjærlighet til kraftfulle, minimalistiske og dedikerte toner og tekster fra jazz, folk og pop. Noen ganger er det mulig å høre flere minutter med meditativ improvisasjon med tekst og noter, noen ganger er det bare en sang med enkelheten til et show som er nok. I et meditativt og responsivt samspill lar de musikken og tekstene løpe fritt og tar nye retninger som gjør at musikken alltid er forskjellig fra gang til gang».
Når man mottar plater med duo vokal og gitar, så dukker en masse fordommer opp i bakhodet, og vi er temmelig sikre på hva vi får. Men her synes jeg de to har levert en utgivelse med musikk som taler både til kropp og sjel på en fin måte. Mange av Perssons introer fører tankene til standardlåter, men hvor alt endrer seg da Hjertman kommer inn med sin fine vokal. Selvfølgelig blir dette relativt esoterisk musikk som fungerer godt som stressmestrer og skuldersenker, og det kan man kanskje trenge når de huslige sysler står i kø og den dårlige samvittigheten for hva man skal ha gjort med hus og hjem er for påtrengende.
Jeg synes de to lager fine komposisjoner. Persson er en dyktig gitarist, som legger fine grunnlag for Hjertmans lyse, sarte og stemme med balsamerende effekt.
Kan hende går Hjertman av og til litt for langt i å strekke tonene, slik at hun noen ganger havner helt i grenseland mot det falske, men det er kun tidvis, og særlig når hun presser stemmen til det ytterste, men det spiller ingen stor rolle for helheten.
Jeg tror den svenske jazzen vil ha godt av å ta godt vare på disse to musikerne. Hjertmans stemme, som ville gått rett inn i toppen av den norske pop-karusellen akkurat nå, med Aurora og hennes søstre i spissen, og Persson som en utmerket gitarist som kan brukes i mange sammenhenger. Og sammen synes jeg de to lager utmerket musikk som mange bør ta seg tid til å lytte til.
Jan Granlie
Amanda Hjertmann (vocal), Sebastian Persson (guitars)
