Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ANDREW CYRILLE

«Music Delivery / Percussion»
INTAKT RECORDS, INTAKT CD 385

Andrew Charles Cyrille ble født den 10. november 1939, og er en legendarisk, amerikansk, avantgarde trommeslager. Gjennom hele karrieren har han spilt både som leder og sidemann i bandene til blant andre såpass forskjellige musikere som Walt Dickerson og Cecil Taylor. AllMusic-biografen Chris Kelsey har skrevet: «Få frijazz-trommeslagere spiller med en tiendedel av Cyrilles ynde og autoritet. Hans energi er upåklagelig, kraften hans absolutt, kun dempet av en alltid tilstedeværende følelse av anstendighet».

Cyrille ble født i Brooklyn i en haitisk familie. Han begynte å studere realfag ved St. John’s University, men spilte allerede jazz om kveldene og byttet etter hvert over til Juilliard School, hvor han kunne studere musikk. Hans første trommelærere var andre Brooklyn-baserte trommeslagere Willie Jones og Lenny McBrowne, og gjennom dem møtte han Max Roach. Ikke desto mindre ble Cyrille en disippel av Philly Joe Jones. Hans første profesjonelle engasjement var som akkompagnatør til vokalisten Nellie Lutcher, og han medvirket tidlig på en innspilling med Coleman Hawkins. Trompetisten Ted Curson introduserte ham for pianisten Cecil Taylor da Cyrille var 18. Han begynte i Cecil Taylor-bandet i 1965, og jobbet med Taylor over en periode på 15 år. Han dannet senere et musikalsk partnerskap med trommeslageren Milford Graves, og de to spilte inn et trommeduettalbum i 1974. I tillegg til å spille inn som bandleder, har han spilt inn og/eller gjort konserter med musikere som David Murray, Irène Schweizer, Marilyn Crispell, Carla Bley, Butch Morris og Reggie Workman. Og i de senere årene har vi blant annet hørt han i Trio 3, med Oliver Lake og Reggie Workman. Han har gjort innspilling for ECM, finske TUM Records (Song For A New Decad med Mikko Innanen og William Parker og 2 Blues For Cecil med Willoiam Parker og Enrico Rava) og han har gjort en rekke plater på Intakt Records (Irene Schweizer, Anthony Bracton, Trio 3 og med Aruán Ortiz).

Under Vision Festivalen i Brooklyn i 2022, som ble kurert av vennen og kollegaen Oliver Lake, ble Cyrille hyllet, noe som førte til denne soloinnspillingen, hvor Cyrille spiller trommer og perkusjon. Innspillingen ble gjort 17. og 18. januar 2022, og vi får 11 improviserte «strekk», hvor det meste er «skrevet» av Cyrille, men han gjør også «Jumping in the Sugar Bowl» av pianisten Amina Claudine Myers og «Enter from the East» av klarinettisten John Carter.

Og han starter med «Thruway», og derfra og ut får vi en leksjon i kreativt, fint og spennende trommespill, som kanskje er mer ment som inspirasjon til alle andre trommeslagere der ute, mer enn til den som vil sette på en plate, lene seg rolig tilbake og nyte vakker musikk.

I den senere tid, særlig i løpet av pandemien, kom det en rekke soloplater, kanskje spesielt fra en rekke bassister, men også trommeslagere. Noe måtte de jo holde på med. Og jeg føler dette er en plate som, mer enn noe annet, viser hvilken smakfull, kreativ og dyktig trommeslager Cyrille er. Men det er spennende å høre hvordan han løser Amina Claudine Myers komposisjon, som var tittelsporet på Myers plate med samme navn på Minor Music fra 1984 (med Thomas Palmer på bass og Reggie Nicholson på perkusjon og vokal). Det er nesten så vi kan høre Myers pianospill i bakhodet under Cyrilles fine og varierte trommespill. Det samme kan sies om Carters «Enter from the East», som man kan høre med John Carter Octet på platen Dauwhe på selskapet Black Saint fra 1982. Det er kanskje enklere å forholde seg til en trioinnspilling enn en oktett-innspilling når man skal få fram «sjelen» i komposisjonen, men jeg synes Cyrille klarer det fint her.

Musikken er variert, og i noen «strekk» kan man nesten fornemme Cyrilles opphav fra Haiti, i det rytmiske han «legger ut». Men ellers beviser han hvilken eminent trommeslager han er. Og å lage en spennende plate kun ved hjelp av trommer og perkusjon er en ytterst krevende oppgave. Men jeg synes det Cyrille leverer her er gjennomgående spennende og, ikke minst, kreativt. Og innimellom synes jeg vi kan gjenkjenne mye av Max Roach i det lette og fine spillet. En leken og dyktig trommeslager får vist seg fram! Men det kan hende du ikke skal sette på denne platen når du har din kjære på besøk (hvis hun/han ikke er fanatisk opptatt av trommespill) eller når svigermor er til middag.

Jan Granlie

Andrew Cyrille (dr, perc)

Skriv et svar