Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ANDREW MCANSH

«illustrations»
MAPL

Så følger mer Canadisk jazz. Denne gangen fra trompeteren Anderew McAnch. På «illustrations» er han inspirert av japansk zen, og musikken ble skrevet mens kapellmesteren bodde i Japan sommeren 2012 og 2013. Samtidig ble han på den tiden svært inspirert av landsmannen, trompeteren Kenny Wheeler, som denne innspillingen er en hyllest til.

Han har fått med seg et stort lag av musikere, hvor kjernen består av han selv på trompet og flugelhorn, tenorsaksofonisten Jeff LaRochelle, trombonisten P.J. Andersson, pianisten Chris Pruden og trommeslageren Ian Wright. Resten av musikerne er med på noen spor hver.

McAnsh kommer fra byen Cambridge i Ontario, og ble for alvor opptatt av musikk og jazz etter at han hørte Miles Davis og John Coltrane da han var 12 år. Og nå, 15 år etter, «tar han det helt ut» med plate i eget navn.

Vi får 11 komposisjoner, hvorav 10 er komponert av McAnsh og en, første og andrelåten «Utopia (Part 1)» og «Utopia (Part 2)»! er gjort av han sammen med trombonisten P.J. Andersson.

Jeg kan forstå inspirasjonen fra Wheeler både i måten McAnsh spiller trompet på og måten denne «suiten» er bygd opp på. Men i tillegg tilfører han en rekke egne ting som gjør vi ikke kan kalle ham en kopi.

I og med at han bruker mange musikere, kan mye av musikken nesten høres ut som et storband, eller et større band, noe som ikke er så vanlig i dagens jazz. Det er tydelig at jazzen der kapellmesteren holder til ligger et godt stykke unna de europeiske idealene, derfor faller det også litt langtekkelig i lengden, for en europeisk lytter.

Men det er mange fine bidrag fra flere musikere her, men i hovedsak er det McAnsh, saksofonisten LeRochelle og trombonist Andersson som tar seg av solistrollen.

De andre musikerne blir på mange måter bare en gjeng støttespillere for de tre solistene, men på de låtene hvor vokalisten Mjaa Danielson eller Mara Nesrallah bidrar med ordløs sang, får vi et nytt element inn i musikken.

Men som helhet skjer det litt for lite spennende på denne innspillingen til at man kan «slå reven i taket» av pur glede. Det blir rett og slett litt for kjedelig.

Jan Granlie

Andrew McAnsh (tp, flh), Jeff LaRochelle (ts), P.J. Andersson (tb), Mjaa Danielson (v), Mjaa Nesrallah (v), Geoff Young (g), Wes Allen (b), Soren Nissen (b), Chris Pruden (p), Ian Wright (dr)

Skriv et svar