Saksofonisten Andrew Rathbun kommer fra Toronto, er har opparbeidet seg et godt rykte som en kreativ og dyktig saksofonist, komponist og bandleder i sin generasjon. Han har spilt inn plater jevnlig som leder siden slutten av 90-tallet, hvor han har spilt med musikere som Kenny Wheeler, Billy Hart, George Garzone, Phil Markowitz og Bill Stewart.
På sin nyeste langspiller samarbeider han med noen av de aller beste på New Yorks jazzscene per i dag – pianisten Gary Versace, bassisten John Hébert og trommeslageren Tom Rainey.
Vi får åtte komposisjoner av Rathbun, og de starter med den drivende «Speed of Time» før de roer helt mned med balladen «Could it Be», hvor Versace tar oss med inn i et nydelig, musikalsk landskap, før Rathbun kommer inn med fint spill.
Og slik fortsetter det med en fin blanding av hurtige sekvenser og ballader. Hele veien merker vi at han har fått med seg et utmerket lag av musikere, som går rett inn i rollen som tette bandkompiser. Raineys trommespill er tett og fint, hvor han sparker og pusher fint gjennom hele albumet. Hébert har vi de senere årene hørt i en rekke varierte sjangere, og i denne sammensetningen tror jeg hhan føler seg veldig hjemme. Hun komper perfekt, og der han slipper til med solier, er det gjennomgående fint gjennomført. Versace er vel egentlig en lyrisk pianist, som trives best i det rolige landskapet, og her briljerer han virkelig i balladene, men han er helt der oppe i de hurtigere låtene også.
Og i front toner Rathbun, som jeg synes fungerer aller best når han briljerer på tenorsaksofonen. Jeg er overbevist om at han har lyttet mye til John Coltrane, særlig hans innspillinger fra sent 50-tall. Men det er også mange andre saksofonister som dukker opp i bakhodet når jeg hører han. Hans sopransaksofonspill er fint og lyst, og når han dobler på tenor- og sopransaksofon, blir lydbildet litt annet, men fremdeles strålende.
Andrew Rathbun var et helt nytt navn for meg før jeg satte på denne platen. Og grunnen til at jeg prioriterte denne utgivelsen i bunken av ventende plater, var det på grunn av musikerne han hadde med seg i studio. Men han overbeviser, og vi har fått enda en ny saksofonist vi med sjekke ut mer.
Jan Granlie
Andrew Rathbun (tenor saxophone, soprano saxophone), Gary Versage (piano), John Hébert (bass), Tom Rainey (drums)
