
Saksofonisten Andrew Rathbun kommer fra Toronto, er har opparbeidet seg et godt rykte som en kreativ og dyktig saksofonist, komponist og bandleder i sin generasjon. Han har spilt inn plater jevnlig som leder siden slutten av 90-tallet, hvor han har spilt med musikere som Kenny Wheeler, Billy Hart, George Garzone, Phil Markowitz og Bill Stewart.
PĂ„ sin nyeste langspiller samarbeider han med noen av de aller beste pĂ„ New Yorks jazzscene per i dag â pianisten Gary Versace, bassisten John HĂ©bert og trommeslageren Tom Rainey.
Vi fÄr Ätte komposisjoner av Rathbun, og de starter med den drivende «Speed of Time» fÞr de roer helt mned med balladen «Could it Be», hvor Versace tar oss med inn i et nydelig, musikalsk landskap, fÞr Rathbun kommer inn med fint spill.
Og slik fortsetter det med en fin blanding av hurtige sekvenser og ballader. Hele veien merker vi at han har fÄtt med seg et utmerket lag av musikere, som gÄr rett inn i rollen som tette bandkompiser. Raineys trommespill er tett og fint, hvor han sparker og pusher fint gjennom hele albumet. Hébert har vi de senere Ärene hÞrt i en rekke varierte sjangere, og i denne sammensetningen tror jeg hhan fÞler seg veldig hjemme. Hun komper perfekt, og der han slipper til med solier, er det gjennomgÄende fint gjennomfÞrt. Versace er vel egentlig en lyrisk pianist, som trives best i det rolige landskapet, og her briljerer han virkelig i balladene, men han er helt der oppe i de hurtigere lÄtene ogsÄ.
Og i front toner Rathbun, som jeg synes fungerer aller best nÄr han briljerer pÄ tenorsaksofonen. Jeg er overbevist om at han har lyttet mye til John Coltrane, sÊrlig hans innspillinger fra sent 50-tall. Men det er ogsÄ mange andre saksofonister som dukker opp i bakhodet nÄr jeg hÞrer han. Hans sopransaksofonspill er fint og lyst, og nÄr han dobler pÄ tenor- og sopransaksofon, blir lydbildet litt annet, men fremdeles strÄlende.
Andrew Rathbun var et helt nytt navn for meg fÞr jeg satte pÄ denne platen. Og grunnen til at jeg prioriterte denne utgivelsen i bunken av ventende plater, var det pÄ grunn av musikerne han hadde med seg i studio. Men han overbeviser, og vi har fÄtt enda en ny saksofonist vi med sjekke ut mer.
Jan Granlie
Andrew Rathbun (tenor saxophone, soprano saxophone), Gary Versage (piano), John HĂ©bert (bass), Tom Rainey (drums)