To utmerkede pianister satte hverandre stevne i Nevessa Production den 28. september 2019. Angelica Sanchez flyttet fra Arizona til New York i 1994, og etter kort tid spilte hun med en rekke utmerkede musikere i byen, så som Wadada Leo Smith, Paul Motian, Richard Davis, Jamaladeen Tacuma, Nicole Mitchell, Rob Mazurek, Tim Berne, Mario Pavone, Ben Monder og mange flere. Hun har gjort en rekke plater i eget navn og som medspiller på andres, og hun blir regnet som en av de virkelig spennende pianistene i byen. I 2017 kom hun med platen «Float The Edge» på Clean Feed-selskapet, sammen med bassist Michael Formanek og trommeslageren Tyshawn Sorey, en plate som er anmeldt HER.
Marilyn Crispell kommer opprinnelig fra Philadelphia, men har de senere årene hatt tilhold i områdene rundt New York. Hun har en lang CV, og har utgitt mange plater i eget navn, pluss at hun har samarbeidet med musikere som Billy Bang, Peter Kowald, Lotte Anker og Marilyn Mazur, Anthony Braxton, Agusti Fernández, Barry Guy, Mats Gustafsson, Anders Jormin, Henry Kaiser, Steve Lacy, Joelle Leandre, Joe Lovano, Roscoe Mitchell, Larry Ochs, Evan Parker, Gunhild Seim & Time Jungle og mange, mange flere. Hun har gjort flere utmerkede soloinnspillinger, og hun har også tidligere gjort duoplater med to pianoer, blant annet med Irene Schweizer.
Nå møter hun altså Sanchez i 10 pianodueller, hvor Sanchez står for mesteparten av komponeringen, men tre av låtene er gjort av de to i fellesskap. For å gjøre det enklere for oss lyttere, så de fått hver sin kanal å boltre seg i, Sanchez i venstre kanal og Crispell i høyre.
Men det er ikke det som er viktig med denne innspillingen. Det viktige er hvordan de to kommuniserer, og på fortreffelig vis, unngår å «tråkke hverandre på tærne».
Musikken viser at vi her har med to utmerkede pianister som kan kunsten å «leke» seg bak pianoet, eksperimentere og lage musikk vim tidligere ikke har hørt. Noe er lyrisk og vakkert, mens i andre sekvenser er musikken mer eksperimentell, og hvor de to spiller inne i pianoet. Men det er hvordan de lytter til hverandre og utfyller hverandre, som gjør dette til en spennende, musikalsk reise.
Sanchez skriver låter som er inspirerende, og innimellom kan man nesten høre at hun har lært mye av Anthony Braxton i hvordan lage musikk. De får begge åpninger for å boltre seg på egenhånd, og da avleverer de noen strålende solosekvenser som er med på å gjøre platen til en stor opplevelse.
Men, som sagt, er det i duosamarbeidet de to virkelig fungerer som et sammensveiset par. Hør bare på femtesporet, «Ceiba Portal», som også er vedlagt under, og du vil forstå hva jeg mener. De er i utgangspunktet ikke så veldig ulike som pianister, så faren for at de skulle gå «litt i veien for hverandre», er absolutt til stede, men det skjer ikke en eneste gang.
En strålende pianoduoplate, hverken mer eller mindre!
Jan Granlie
Angelica Sanchez (p), Marilyn Crispell (p)
