Det Stavanger-baserte ensemblet Kitchen Orchestra, er et musikerkollektiv som i mange år har vært et toneangivende, større ensemble i Norge, og som opp gjennom årene har samarbeidet med en rekke internasjonale, store navn innenfor den nyere jazzen og improvisasjonsmusikken. De senere årene har det nesten vært slik i Norge, at enhver større by må ha sitt eget store ensemble. Vi har Trondheim Jazzorkester, Bergen Big Band pluss et par band med base i Oslo. Og blant disse store ensemblene, er det faktisk det eminente bandet fra Stavanger som har fått minst oppmerksomhet nasjonalt. Kanskje er det fordi de kommer fra «freejazz-byen» Stavanger, hvor en musiker som Frode Gjerstad har hatt svært stor betydning, både på det rike jazzmiljøet og musikerne. Derfor spiller også Kitchen Orchestra en litt annen, og mer moderne og utfordrende musikk enn de andre ensemblene.
Kitchen Orchestra har en agenda: å lage musikk i vår tid, for vår tid. Ved å bringe talentfulle Stavanger-baserte musikere sammen med internasjonale musikere og komponister for unike orkesterprosjekter, bryter Kitchen Orchestra musikalske grenser. Via improvisasjonsbaserte arbeidsmetoder og samarbeid med kjente orkesterledere har Kitchen Orchestra utviklet en lyd- og spillestil som eksperimenterer med forholdet mellom individet og ensemblet. Orkesteret har ikke en permanent leder, men samarbeider heller med eksterne ledere eller ledere i egne rekker for å sette sin umiskjennelige lyd på forskjellige prosjekter, for å skape ny musikk og for å strekke ut sin egen fleksibilitet. De har hatt prosjekter under ledelse av blant andre Lotte Anker, Anthony Pateras, Evan Parker, Keith Tippett, Dave Kane, Per Zanussi, Franz Hautzinger og Øyvind Torvund. De har samarbeidet med den internasjonalt anerkjente dansegruppen Innbal Pinto og med de japanske billedkunstnere Hiraku Suzuki og Tetsuya Nagato. Fra 2010-2013 var den tyske pianisten Alexander von Schlippenbach orkesterets «artist in residence». Ellers har de samarbeidet med blant andre Maria Faust, Phonetic Orchestra, Hilmar Jensson, Django Bates, Damo Suzuki, Eve Risser og Marilyn Crispell, for å nevne noen, og i alle disse årene har de søkt etter originale samarbeidspartnere som kunne tilføre bandet noe nytt og spennende.
Nå har de gått sammen med slovakiske musikere med vokalisten Iva Bittová i spissen, sammen med komponisten, organisten og, for dette prosjektet også leder av orkesteret, i det nye prosjektet Angrusori
Platen og prosjektet kombinerer, og smelter sammen to karakteristiske musikalske sfærer: På den ene siden en eldgammel vandrende sangtradisjon, og på den andre siden, moderne, eksperimentell improvisasjonsmusikk. Siden 2016 har en gruppe musikere fra Kitchen Orchestra og det slovakiske rom-samfunnet samarbeidet om prosjektet «Phuterdo Øre» (åpent øre), nå omdøpt til bandet Angrusori (som betyr ring). Nye forbindelser er utviklet mellom moderne improvisert musikk fra Norge og tradisjonell slovakisk rom-musikk, vakkert omkomponert og «hybridisert» av organisten Nils Henrik Asheim og vokalisten Iva Bittová, sammen med musikerne og timevis med samarbeid og prøving. I en årrekke har forsker Jana Beliová jobbet med rom-befolkningen i Slovakia, samlet og dokumentert sanger som man sjelden hører utenfor det slovakiske landskapet. Dette albumet tilbyr en samling av disse sangene i et omformet og «modernisert» format, og dette er sanger fra et ellers bortgjemt samfunn, sanger som vanligvis deles i folks hjem og kjøkken. Det er sanger som forteller historier om en annen europeisk virkelighet, som inkluderer opplevelser av sosial segregering, fattigdom og dårlig helse, eller kjærlighet, sjalusi og tapshistorier og spesifikke og universelle menneskelige tragedier, som likevel bærer i seg varige kvaliteter av motstandsdyktighet og samvær. Det er musikk som søker å gi fornyet håp for vår felles og gjensidig avhengige menneskehet gjennom sin evne til å krysse grenser.
Dette er noe av det bandet selv sier om prosjektet, og man kan kanskje lure på hvorfor et moderne jazzensemble fra oljebyen Stavanger, hvor rikdommen er relativt stor, også sett med norske øyne, har funnet fram til rom-musikken og et samarbeid med blant andre Iva Bittová? Men det kan godt være at det har sin bakgrunn i at den Stavanger-baserte trompeteren Didrik Ingvaldsen i en periode har spilt med bandet NOCZ og nettopp Iva Bittová, blant annet på innspillingen «Nocz & Iva Bittová» (en plate som er anmeldt HER). Så det kan godt hende at denne kontakten har vært medvirkende til dette relativt nye samarbeidet.
Nå er det altså Nils Henrik Asheim som har fått i oppdrag å omarbeide rom-sangene til et moderne tonespråk som ville passe Kitchen Orchestra. Og jobbenhar han gjort i samarbeid med saksofonisten Petter Frost Fadnes, som har tatt seg av organiseringen. Asheims produsjon består i hovedsak av kammermusikk, orkesterverk, religiøs musikk, musikkteater og digital musikk, i tillegg til at han skrev fanfaren til OL på Lillehammer i 1994. Hans komposisjonsstil er preget av en modernistisk holdning til musikken. Hans musikalske produksjon har en klar, hørbar struktur og ofte en fysisk direktehet. Denne tilnærmingen kommer til syne i tidlige verk som strykekvartetten «Genesis», der korte og forenklede motiver brukes som hjørnesteiner i den musikalske passasjen. Fra og med 1984 utviklet han en interesse for ytterligere abstraksjon av komposisjonene sine, som inneholdt mer komplekse elementer med varierende tempi og retninger. Asheims nyere arbeider, skrevet etter 2000, markerer et skifte i komposisjonsmetoden, og fjerner ham fra en lineær utviklingstanke. Asheim fokuserer nå på komposisjoner som er bygd opp av flere «rom» som han kommer inn i og ut av i hele arbeidet. Komposisjonsgrunnlaget presenteres ved stykkets start, og den påfølgende musikalske passasjen er viet til å lese grunnlaget fra forskjellige vinkler. Å lytte til verkene hans tar form av utforsking av muligheter snarere enn en kontinuerlig prosess gjennom nye stadier. Albumet «Broken Line», innspilt av Vertavo String Quartet, fungerer som et godt eksempel på denne komposisjonstilnærmingen med de fremhevede verkene «Broken Line», «Chase», «Navigo» og «Nicht».
Så hva kunne Asheim og Frost Fadnes gjøre med Kitchen Orchestra, Iva Bittová og denne folkemusikken? Jeg tror han må ha tenkt relativt nytt i det han gikk inn i dette prosjektet. For dette er moderne improvisasjonsmusikk med en solid base i romfolkets musikk, som starter nesten «faretruende», men når vokalistene kommer inn, er vi blitt tatt med inn i et ytterst spennende og interessant musikalsk landskap. Kitchen Orchestra er skalert ned, og det er flere av de «faste» medlemmene som ikke har vært med på denne reisen. Og det kan ha noe å gjøre med at Asheim vill beholde mye av det opprinnelige, samtidig som han ville sette sin personlighet på prosjektet. Og vi får en deilig blanding av moderne improvisasjonsmusikk og noe i nærheten av moderne, klassisk musikk koblet sammen med folkemusikken på en fremragende måte, med vokalistene som viktige elementer sammen med fiolinene.
Det går fra relativt «tung» improvisasjonsmusikk i ene øyeblikket, til akkurat passe «rølpete» dansemusikk fremført langt på natt på et forsamlingslokale på den sør-europeiske landsbygda i neste. Og her spiller trommeslageren Ståle Birkeland en viktig rolle. Og han vet vel hva som skjer på slike forsamlingshus, siden han har trått sine barnesko på Voss.
Når man lytter til musikken, blir man i godt humør. Og selv om jeg ikke aner hva tekstene går ut på (de kan gjerne dreie seg om død og fordervelse), blir jeg i godt humør av å høre Asheims mange krumspring mellom det mer frittgående og folkemusikken. Og spesielt legger man merke til vokalistene, enten det er Bittová, Marcela Drevenáková, Jozef Drevenák eller Stine Janvin Motland. Det samme kan man si om de andre musikerne som legger et flott «teppe» av lydbilder under vokalen, og Asheims bearbeidinger er hele veien gjort med respekt for den originale musikken og med en fantastisk evne til å «ta» stemningene og få musikerne fra Sør-Vestlandet av Norge til å leve seg nn i det.
Innimellom kommer det også noen perler som mer eller mindre er ren folkemusikk, slik den bare kan fremføres av romfolket eller andre undertrykte folkeslag. For det er utvilsomt også noe politisk i å gjøre et slikt samarbeid. Romfolket er jo ikke akkurat det folket i dag, og opp gjennom tidende, som har blitt spesielt godt behandlet rundt om i Europa. Men uansett er de opphav til en folkemusikktradisjon som er ytterst spennende, og som Nils Henrik Asheim har klart å få fram på en utmerket måte i dette prosjektet.
Jan Granlie
Iva Bittová (comp, vio, v), Nils Henrik Asheim (comp/org), Stine Janvin Motland (v), Marcela Drevenáková (v), Jozef Drevenák (v, g), Gjertrud Økland (vio), Patrik Žiga (vio), Roman Harvan (c), Petter Frost Fadnes (s), Johan Egdetveit (acc), Peter Mižigar (g), Ståle Birkeland (dr, perc)
