Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ANNA HÖGBERG ATTACK

«Lena»
OMLOTT MLR 024

Hvis man skal si noe fullkomment om den svenske altsaksofonistyen Anna Högbergs nye album med gruppen Attack, tror jeg det beste er å lese saksofonkollega Mats Gustafssons medfølgende presseskriv (du finner den sikkert også på plateselskapet hjemmeside, eller distributøren Discreet Music også (discreetmusic.se). Det er en overveldende ros og skryt av Högbergs saksofonspill og bandets innsats på denne langspilleren.

Men det blir for lettvint. For Anna Högberg Attack er et band som aldri kan roses nok.

Ved siden av Högberg, består bandet av tenorsaksofonisten Elin Forkelid, pianisten Lisa Ullén, bassisten Elsa Bergman og trommeslageren Anna Lund. Men siden deres forrige album, som fikk tittelen «Amma Högberg Attack», og som selvsagt ble anmeldt på salt peanuts* (les anmeldelsen HER), har saksofonisten Malin Wättring forlatt bandet, og i stedet har trompeteren Niklas Barnö tatt plass i det utsøkte «kvinnekollektivet».

Sist gang jeg hørte bandet live, var under Copenhagen Jazz Festival, og da var allerede Barnö på plass, men da forsto jeg det slik at han kun var vikar. Men nå er han altså permanent medlem av bandet, noe som gjør lydbildet enda mer spennende og interessant.

Attack-bandet til Högberg har eksistert noen år, men har kun kommet med en plate tidligere, så da var det sannelig på tide med nok en musikalsk utforskning i Högbergs musikalske univers. Musikken har sine røtter i den tidligere freejazzen fra 60-tallet, men er solid oppdatert til 2020-nivå. Siden sist, og også på de konsertene jeg har hørt med bandet, synes jeg de stadig er i utvikling. Og særlig gjelder det Högbergs komponering og altsaksofonspill. Som komponist trekker hun veksler på jazzhistorien fra 60-tallet. Vi kan høre inspirasjon fra hardbopen som var toneangivende på selskapet Blue Note, den såkalte «loftjazzen», Coltrane, Cecil Taylor, Archie Shepp, Pharoah Sanders (særlig i Elin Forkelids strålende tenorsaksofonspill i tredjesporet «Dansa Margit») og alle de favorittene vi har fra den tiden. Men det er aldri noen kopier av de gamle «mestre». Musikken er personlig, og den er gjort i et 2020-landskap (selv om platen er innspilt den 16. og 17. desember i 2019), og det låter rett og slett fantastisk fra start til mål.

Ulléns pianospill er på mange måter førende i mye av det som blir gjort, og det er sjelden man hører henne i et såpass energisk landskap som akkurat her. Hør for eksempel på åpningen og soloen hennes på «Tjuv», som åpner B-siden på platen. Fantastico speziale!, som lederen av Umeå Jazz Festival, Lennart Strömbeck, ville sagt! Bergmans bass-spill er akkurat der det skal være, og sammen med Lunds trommespill, pusher hun de andre musikerne framover hele veien. Og «nykomlingen», Niklas Barnö, føler seg slett ikke underlegen i dette «dameselskapet». Det er tydelig å høre at han trives som fisken i vannet, og leverer noen strålende solier, samtidig som han er svært medvirkende til det nye og fine lydbildet. Hør bare på hans solo i avslutningssporet «Äntligen». Fantastisk! Og lederen selv, Anna Högberg, er den ubestridte sjefen gjennom de seks låtene vi får servert. Hun har stålkontroll hele veien, men er ikke den som framhever seg selv. Hun gir god plass til sine musikalske venner, men avleverer noen strålende solier der hun føler det er på tide å «melde seg på». Legg merke til hvordan hun «tar grep» sånn omtrent midt ute i «Tjuv». Mesterlig!

Men den som tror at dette er «full rulle og tenna i tyapeten» fra start til mål, bør sette seg ned å høre den fine «Pärlemor», hvor de tar det litt rolige, og hvor improvisasjonene er ut av denne verden. Hør på Ulléns pianospill her, og du vil løpe rett til nærmeste platepusher og kreve å få kjøpt platen!

Ved siden av de fine og spennende komposisjonene og de fantastiske og energiske soliene, er det den kollektive improvisasjonen som gjør dette til en plate utenom det meste av andre plater med relativt fritt improvisert musikk man får tak i om dagen. Dette er musikere som kjenner hverandre svært godt, og som kommuniserer på et svært høyt nivå. Og resultatet er blitt en av vårsesongens (om ikke årets) beste og mest spennende plateinnspillinger denne anmelderen har fått innenfor dørene.

Mektig, spennende og jättegödt (som det heter ved Höga kusten, der Högberg holder hus)!

Jan Granlie

Anna Högberg (as), Elin Forkelid (ts), Niklas Barnö (tp), Lisa Ullén (p), Elsa Bergman (b), Anna Lund (dr)

Skriv et svar