Anti RuBber brAiN fActOrY (ARBF) er et relativt anarkistisk kollektiv fra Frankrike som driver med lydutforskning uten stengsler eller grenser. De sier selv de er et rop om at man en dag skal se den menneskelige kreativitet frigjort fra det politiske og økonomiske åket. Og de er et rop mot massekultur og hjerneformatering, et rop mot utopien om perfeksjon, og at de er inne i et kappløp mot tiden går mot å kaste all kultur på båten.
«Musiques de Rêves et de Démences» (Musikk av drømmer og demens) er deres niende innspilling, og den følger svært godt opp de tidligere utgivelsene med kreativ musikk i et slags sirkuslandskap med klaresideblikk både til Sun Ra og de ytterst kreative, større ensemblene fra Nederland, så som Willem Breuker Kollektief og Instant Composers Orchestra. Men allikevel er ARBF originale i sin tilnærming til musikken, og på denne innspillingen, som har ligget i bunken altfor lenge, kombinerer de på utmerket måte det «showe» med tradisjonene, med en stor respekt for forgjengerne og idealene.
Låtene er i hovedsak skrevet av multiinstrumentalisten Yoram Rosilio, men vi får også en låt han har skrevet sammen med saksofonisten med mere Benoit Guenoun, og de avslutter med J. McHugh og D. Fields «Don’t Blame Me», som egentlig oppsummerer det hel på en fin måte.
Vi får seks låter, som er fascinerende i hvordan bandet leker seg med tradisjonene, samtidig som de kommer med kreative innspill i arrangementene som peker framover, og hvor det hele er ytterst morsomt og som ville passe perfekt på (nesten) alle jazzfestivalene jeg liker å frekventere.
Bandet består av 16 musikere, og kan dermed gå innunder kategorien storband, men det de leverer er langt fra det man regner som tradisjonelle storband, med arrangementer og låter av Neal Hefti og andre. De låter overhodet ikke som Basie eller Ellington, men er (kanskje) nærmere Vienna Art Orchestra og Italian Instabile Orchestra, pluss de to nederlandske banda nevnt over.
Og det er blitt en deilig plate, med gode solister, morsomme arrangementer og fine komposisjoner som inviterer til fest. Og fest bør det bli der hvor denne gjengen spiller konsert. Og om de står på programmet på en jazzklubb eller jazzfestival i nærheten, skal jeg hive meg på sykkelen for å få det med meg! For dette må være en himmelsk opplevelse å høre live.
Jan Granlie
Jean-Michel Cochet (alto saxophone, soprano saxophone), Benoit Guenoun (tenor saxophone, flute, accordeon), Florent Dupuit (tenor saxophone, flute, piccolo), Jérôme Fouquet (trumpet), Nicolas Souchal (trumpet, bugle), Brenda Ohana (vibraphone), Wally Loume (percussion), Julien Catherine (drums), Niels Mestre (guitar), Jean-Philippe Saulou (effects), François Mellan (sousaphone, valve trombone), Yoram Rosilio (bass, synthsizer, gheïta, percussion, composition, direction), Karsten Hochapfel (guitar, cello), Piliv Bodzin (bass clarinette), Olivia Scemama (bass), Leïla Soldevilla (bass)
