Så kommer nok en plate fra det Newcastle-baserte selskapet New Jazz and Improvised Music Recordings, og denne gangen er det helt annerledes enn de andre platene vi har anmeldt fra dette selskapet.
I Archipelago møter vi saksofonisten, klarinettisten, synthspilleren og vokalisten Faye MacCalman, trommeslageren og perkusjonisten Christian Alderson og bassgitaristen og vokalisten John Pope, som også trakterer FX.
MacCalman er en lokal musiker fra Newcastle, eller «a Tyneside based performer», som hun presenterer seg som. Hun oppholder seg stort sett innenfor sjangre fra jazz, folk-blues, rock og minimalisme, mens Alderson har medvirket på en rekke forskjellige, musikalske prosjekter, hvor ikke så mange er kjent utenfor de britiske øyer. Og bassist John Pope begynner vi etter hvert å få god kunnskap om gjennom flere av platene på selskapet.
De starter litt svevende med MacCalmas «Waiting», som er en slags jazz/pop-låt som legger seg godt til rette i øregangene, før vi får den fine «Gold» som også hun er ansvarlig for. Her får vi nydelig klarinettspill over fint bass-spill og FX og synth. En fin låt som godt kan bli en släger på trioens konserter.
Det er MacCalman som har laget de fleste låtene, mens tre av dem er laget av de tre i fellesskap. Og hele veien er det fin variasjon i låtmaterialet. MacCalman skriver fine komposisjoner, som har det litt lette, popaktige over seg, men ikke slik at de fjerner seg fra jazzen. Det swinger fint av hele plate, og i låtene med vokal, hvor MacCalman fremfører sine egne tekster, synes jeg de får akkurat nok variasjon til at platen ikke blir ensformig. Og femtesporet, balladen «Undercurrent», er så enkel og vakker i uttrykket, at begrepet «less is more» kommer helt på sin plass. Nydelig! Før de frisker det til med en rocke trommeintro i «Chemical», men den endrer stemning etter introen, og vi får en enkel, men ytterst effektiv saksofonlåt, men, etter hvert, med rocka trommer. Og avslutningen, «Burn On» fremhever MacCalmans fine, litt godspel-aktige stemme over et fint komp.
Dette er blitt en fin plate fra tre relativt ukjente, britiske utøvere, som beviser at det foregår spennende ting også i Newcastle, og jeg er overbevist om at denne trioen ville blitt en suksess hvis de for eksempel kom seg på en klubb- eller festivalturné i Norden i framtiden.
Jan Granlie
Faye MacCalman (ts, cl, synth, v), John Pope (el.b, FX, v), Chrstian Alderson (dr, perc)
