Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

ART ENSEMBLE OF CHICAGO

«The Sixth Decade From Paris To Paris»
ROGUEART, ROG-0123

Art Ensemble of Chicago har, helt siden jeg begynte å lytte til jazz på 60-tallet, vært et av jazzens mest spennende ensembler å «dukke» ned i. De kom ut av Association for the Advancement of Creative Musicians (AACM) og miljøet rundt pianisten Muhal Richard Abrams i Chicago, og besto mesteparten av bandets levetid av trompeteren Lester Bowie, saksofonistene med mye mer Joseph Jarman og Roscoe Mitchell, bassisten Malachi Favors Maghostut og trommeslageren Famadou Don Moye. Og opp gjennom årene har de utgitt en mengde spennende innspillinger.

Etter at Lester Bowie forlot vår verden den 8. november 1999 og Malachi Favors Maghostut fulgte etter den 30. januar 2004, var det bare halvparten av bandet igjen, og jeg tenker det gikk en del tid på å finne ut om Art Ensemble hadde «gjort sitt», eller om de to skulle fortsette.

Og de valgt å fortsette, og det er kommet flere plater med bandet, i utvidet utgave, og med nye musikere, etter det. Og den 7. februar 2020, spilte de i Maison des Arts de Crétell i Crétell i Frankrike, med kanskje den største utgaven av Art Ensemble jeg har hørt om. Resultatet er å høre på innspillingen The Sixth Decade From Paris To Paris, byen de mer eller mindre emigrerte til i en periode, og hvor de blant annet gjorde filmmusikken til Les Stances a Sophie, som også ble utgitt som eget album, hvor vokalisten og pianisten Fontella Bass var med, og som er et av bandets sterkeste album.

Bandet er på den nye plata sterkt utvidet, og besto denne dagen av Roscoe Mitchell (sopraninos, as), Famoudou Don Moye (dr, perc), Moor Mother (spoken word), Roco Córdova (v – bass), Erina Newkirk (v – soprano), Nicole Mitchell (fl, piccolo), Hugh Ragin (tp, flh, thai bells), Simon Sieger (tb, tuba),  Jean Cook (vio), Eddy Kwon (viola), Tomeka Reid (c), Brett Carson (p), Silvia Bolognesi (b),  Junius Paul (b), Jaribu Shahid (b, el.b), Dudu Kouaté (perc), Enoch Williamson (perc), Babu Atiba (perc), Doussou Touré (perc), og dirigenten Steed Cowart.

Og det er en reise i Art Ensembles mange spirituelle historier vi får være med på, i et kammermusikalsl landskap, som blir litt fremmed og nytt, i alle fall for denne anmelderen. Og for oss som alltid har elsket bandets frittgående utløp for kreativitet, har det de senere årene blitt mer «struktur» på konsertene og platene til bandet. Men hele tiden er det det spennende soundet og ideene til ensemblet som ligger under, selv om man her trekker inn både fiolin og bratsj, som i starten på den andre CDen. Men musikken blir mer forutsigbar og ikke like sprelsk og spennende som den var da Lester Bowie raste rundt på scenen i legefrakk med hylende trompettoner, og da man aldri visste hva Mitchell og Jarman ville finne på.

Men for den som har fulgt Art Ensemble of Chicago opp gjennom årene (og som til og med hørte de spille sin versjon av Peer Gynt under Moldejazz), er det nesten obligatorisk at man også har denne utgaven av bandet. For det er fremdeles ytterst spennende musikk vi får servert, selv om lydbildet er endret en god del siden «storhetstiden». For noen år siden spilte de, også i en litt utvidet utgave (med blant andre Tomeka Reid og Hugh Ragin) under Tampere Jazz Happening, og jeg har hørt bandet såpass få ganger live, at jeg syntes det var stort å høre dem i den utgaven. Men den enda større utgaven må jeg nok bruke en god del tid på å fordøye helt. Men etter to-tre gjennomlyttinger er det fremdeles sekvenser i bandet som imponerer. Og noen av låtene forefinnes også på noen av de eldre platene til bandet, så som «Funky AECO» og selvfølgelig «Odwalla», som alltid var avslutningslåten eller pauselåten, og som er med på ECM-innspillingen Urban Bushmen fra 1982. Men her får vi den i en lengre og adskillig mer kontrollert utgave.

For den helt spesielt interesserte, kan det være lærerikt å sjekke ut Kevin LeGendres intervju med Famadou Don Moye i britiske Jazzwise (som du kan finne HER).

Jan Granlie

Roscoe Mitchell (sopraninos, as), Famoudou Don Moye (dr, perc), Moor Mother (spoken word), Roco Córdova (v – bass), Erina Newkirk (v – soprano), Nicole Mitchell (fl, piccolo), Hugh Ragin (tp, flh, thai bells), Simon Sieger (tb, tuba), Jean Cook (vio), Eddy Kwon (viola), Tomeka Reid (c), Brett Carson (p), Silvia Bolognesi (b),  Junius Paul (b), Jaribu Shahid (b, el.b), Dudu Kouaté (perc), Enoch Williamson (perc), Babu Atiba (perc), Doussou Touré (perc), Steed Cowart (cond)   

 

Skriv et svar