På skive

ASGER THOMSEN

«Solipsis: solo double bass improvisations»
POLYJUXTA RECORDS, PJX003

«Solipsis» is the third solo double bass album by Danish bassist Asger Thomsen, and all the music was free-improvised in a course of one night in Copenhagen. Thomsen explains that since he grew up in a small town on the West Coast of Denmark devoid of a free-improv since, playing solo was the natural solo for him, especially after listening to the albums of the great Peter Kowald. Thomsen wanted «Solipsis» to be as free and raw as possible, relying on his intuition and the physical interaction with the double bass, with no attempt to sketch any recognizable melodies or formal structures, and no overdubbing or electronic effects. The album is released in limited-edition of 100 transparent green vinyl plus download option.

Fellow, Copenhagen-based double bass player Tomo Jacobson, who assisted Thomsen to document himself, notes that Thomsen’s inspiration may come from Russian revolutionary anarchist Mikhail Bakunin’s words: «the urge to destroy is also a creative urge». And Thomsen states that it is «honest exploration of sound itself as a means to freely associate with the feelings of being human and to pursue the experience of presence to a new intensity».

«Solipsis» opens with the short and urgent «Laocoön», titled after an ancient marble depiction of human agony, and already establishes the spontaneous, instinctive and very physical struggles and attempts to tame the bull fiddle. The following three pieces on side A of the album represent Thomsen’s restless stream of consciousness as a resourceful explorer of the double bass, and one gifted with a deep and intimate knowledge of his timbral characteristics, reaching its most raw and intense peak on «Spastics».

The B side opens with the longest piece here, the 13-minute of «Samsa», an obvious analogy to Gregor Samsa, the salesman in Franz Kafka’s «The Metamorphosis» who wakes one morning as a giant insect. Here the prepared double bass is incarnated as a nervous, monstrous sonic entity, and its strings are triggered by objects kike cups, sticks and other «trash objects». The double bass produces countless strange voices, none are associated with conventional double bass, and some even sound like coming from hungry and angry alien insects.  The last title-piece closes this adventurous journey with another tight and intense confrontation with the bull fiddle with all its cracks, bumps, jumps, hisses and guttural sounds.

Eyal Hareuveni

…..

Den danske kontrabassisten Asger Thomsen er ofte å høre på de lokale freejazz-scenene i København. Og i disse koronatider kom han like godt ut med en solo-bassplate, som han spilte inn i klubben Mayhem på Østrbro den 1. oktober i fjor, da nedstengingen var i full gang i Danmark.

Vi får seks fritt improviserte «strekk», hvor Thomsen strekker bassens virkeområder nesten til det ytterste.

Og det er enormt mye energi i spillet hans, og i den første improvisasjonen, «Laocoön» får vi et godt bevis på hans eminente spill og tekniske ferdigheter. Og hele veien er det en energi i det han leverer som imponerer. Her kan vi ane inspirasjoner fra flere andre av de «frittgående» bassistene vi har hørt de senere årene, som for eksempel tyske Peter Kowald, men hele tiden er det Thomsens personlighet som viser seg best fram. I de stillere partiene, hvor han plukker fram buen, føler vi at det godt kunne vært Barry Guy som trakterte bassen, men ikke uten at det er Thomsens personlighet som trer fram.

Thomsen er, som person, en relativt dannet og beskjeden mann. Også i de fleste tilfellene jeg har møtt han som musiker, har han aldri fremhevet seg selv og satt seg selv i «førersetet». Men på denne soloinnspillingen, synes jeg vi møter sider ved den gode bassisten i alle fall ikke jeg har sett eller hørt tidligere.

Han er en utmerket tekniker, og hans basslyd er fyldig og fin, uten at den kan hverken sammenlignes med Charlie Hadens tørre og mektige tone, eller Niels Henning Ørsted-Pedersens ultratekniske spill. Kanskje er en medvirkende årsak at lyden er såpass god, at han har fått assistanse av basskollega Tomo Jacobsen som teknisk assistent på innspillingen, som har vært med for å lytte og få fram det beste i Thomsens lyd og spill. Han har sin egen stil og teknikk, og lyden er tung og fin, slik man kun får fra de beste bassistene, og de seks improvisasjonene vi får servert her, er kreative og gjort på en måte som ikke gjør dem altfor «streite» eller altfor avanserte. I alle fall ikke hele tiden.

I den lange «Samsa» som åpner B-siden, er musikken mer eksperimentell enn på A-siden, men musikken finner raskt sin plass inn i helheten som noe originalt og fint. Det er en fornuftig og lyttbar måte han tar os med på en deilig reise gjennom de seks improvisasjonene, slik at det hele nærmeste blir en bass-suite som forteller historier som er spennende å følge med på, og som vi kan lage våre egne historier rundt inne i våre egne hoder.

Jeg gleder meg virkelig til å høre Thomsen solo en gang når Klub Primi eller noen av de andre «frittgående» klubbene i København får muligheten til å åpne igjen. For, som sagt, her viser Thomsen sider ved sitt bass-spill jeg ikke har hørt før, som er ytterst spennende å følge.

Dette er en LP laget på gjennomsiktig grønn vinyl, og det er kun produsert 100 eksemplarer av mesterverket. Men den musikken vi får servert bør føre til et folkekrav om at platen trykkes opp i flere opplag, for dette er strålende musikk for en vanskelig tid, fremført av et kreativt hode med full kontroll over en kontrabass i godlune.

Jan Granlie 

Asger Thomsen (b, prep.b) 

Skriv et svar