På skive

AVI GRANITE’S

«In Good Hands»
PET MANTIS RECORDS, PMR015

Den kanadiske komponisten og gitaristen Avi Granite feirer sine musikalske røtter ved å sette søkelyset på noen av Canadas beste musikere solo. Med base i New York City, returnerte Granite til hjembyen Toronto høsten 2021 for å spille inn Avi Granites In Good Hands. Granitt er en erfaren improvisator, men i denne sammenhengen fokuseres det på hans arbeid som komponist. Dette er blitt et tverrsnitt av Juno Award-vinnere og Toronto musikkscenes bærebjelker, In Good Hands gir et godt innblikk i arbeidet til 11 forskjellige instrumentalister mens de tolker Granites komposisjoner. Åpningslåta, «Like A Magazine» med tenorsaksofonisten Pat LaBarbera er hans eneste kjente soloinnspilling. Og derfra og til avslutningen «Critical Eddie» med trommeslageren Nick Fraser, møter vi en gjeng canadiske musikere som gjør en fin innsats for å tolke Granites komposisjoner.

Etter LaBarbera får vi «19 Seconds Or Less», en fin trommesolo med Ted Warren, før vi får bassisten Scott Peterson i en fin og følsom versjon av «Wayne Winks At The Radio», Jim Lewis på flygelhorn i «Rigar Breaks The Cage» osv. Ted Quinlan leverer en fin gitarsolo, Brian Kobayakawa bidrar med en bass-solo, Peter Lulek serverer «Y Not» på fagott, før vi får enda en bass-solo, denne gang fra Neal Devis, og pianisten Brian Dickinson, før Tom Richards gjør trombonesoloen «Boston» og «solostafetten» avsluttes med Nick Fraser.

Og det eneste som mangler er at vi får høre komponisten selv i aksjon, noe jeg må si jeg savner. For Granite skriver fine komposisjoner, som jeg egentlig ikke vet om blir improvisert rundt, eller om de enkelte solistene spiller dette fra «bladet». Jeg kanskje tenkt meg å høre originalene først, for så å høre den enkelte musikers versjoner, siden Avi Granite er en relativt ukjent komponist for meg. Annerledes hadde det vært om det for eksempel hadde vært tolkninger av Miles Davis, George Gershwin, Ornette Coleman eller Rodgers & Hammerstein. Men vi får flere fine bidrag, så som Jim Lewis sin flygelhornsolo i «Rigar Breaks The Cage», som, kanskje, er min favoritt.

Et vågalt prosjekt for publikum ute i den store verden som ikke kjenner til Avi Granites komposisjoner fra før, men flere fine soloopptredener som får, i alle fall, meg til å merke meg flere av navnene. Og å høre Pat LaBarbera er alltid en fryd for øret.

Jan Granlie

Pat LaBarbera (ts), Ted Warren (dr), Scott Henderson (b), Jim Lewis (flh), Ted Quinlan (g), Brian Kobayakawa (b), Peter Lulek (bassoon), Neal Davis (b), Brian Dickinson (p), Tom Richards (tb), Nick Fraser (dr)  

Skriv et svar