
Stedet er 25 rue Dunois i Paris, og det er den 3. april 1981. PÄ scenen sitter gitaristen Derek Bailey, trommeslageren Han Bennink og saksofonisten Evan Parker for Ä se om de fremdeles hadde musikken inne, slik de hadde gjort det i juni 1970, da de mÞttes for Ä gjÞre den fine platen «The Topographic of the Lungs».
Det er tre av de siste 50 Ärenes mest sÊrpregede og fritt improviserende musikere vi mÞter pÄ disse arkivopptakene. SÄ vidt jeg vet er musikken pÄ de fire CDene aldri tidligere publisert. Men nÄ er opptakene her, og for den som er spesielt interessert i det frieste av det frie innenfor den musikken man i Norge kaller «frijazz», sÄ er dette et stjerneeksempel pÄ at det ble laget spennende musikk innenfor denne sjangeren ogsÄ pÄ tidlig 80-tall.
Vi fÄr en samling trioer, duoer eller soloer. Sistnevnte utfÞrt av den britiske saksofonisten Evan Parker, som ved hjelp av sin tenor- og sopransaksofon tryller fram lyder man pÄ den tiden knapt nok visste eksisterte. NÄ om dagen kommer det masse musikk i samme «idrettsgren», men sjelden fremfÞres det like tÞft som her.
à skulle beskrive de enkelte «strekkene» pÄ disse fire platene er umulig. Her er det egentlig bare Ä sette seg rolig tilbake, stenge ute resten av verden, Äpne Þrene pÄ vid gap, og ta inn alle inntrykkene som kommer.
Den mest sÊrpregede og originale av de tre, synes jeg er gitaristen Derek Bailey, som pÄ sin helt egen mÄte, fikk lyder ut av gitaren som mange sikkert vil pÄstÄ at de selv kunne klart. Men hvis noen pÄstÄr det, sÄ gi dem en akustisk, eller halvakustisk gitar Ä be dem gjÞre det. Og jeg garanterer at det ikke kommer i nÊrheten av hva Bailey gjÞr pÄ disse platene. Det er originalt, spennende og lydhÞrt, og sammen med de to andre «racerne», fungerer det perfekt.
Han Bennink er en trommeslager som har vÊrt i front innenfor den fritt-improviserte musikken siden 60-tallet, da han og Misha Mengelberg startet Instant Composers Pool (ICP) i Amsterdam. Og Ä oppleve han pÄ scenen kan ofte vÊre like sÄ mye et «stand up-show» som en konsert, men ser man under showet, oppdager man en utrolig kreativ musiker som hele tiden fÞlger sine medspillere med innspill og utfall som fascinerer.
Den viktigste solist i sammenhengen, er saksofonisten Evan Parker. Mange sier at den britiske jazzen pÄ den tiden disse tre spilte sammen i Dunois, enten var litt baktung tradjazz eller total freejazz. Og innenfor avdelingen freejazz, var (og er) Evan Parker en av de viktigste utÞverne. Hans energiske spill pÄ begge horna er fantastisk, og hans kreativitet er utenfor denne verden. HÞr bare pÄ hans soloinnslag pÄ CD 2 og CD3, og du vil skjÞnne hva jeg mener. Og nÄr de fire platene avsluttes med Han Bennink og Evan Parker i en duett pÄ 12 minutter og 10 sekunder, sÄ er denne anmelderen mer enn fornÞyd. Jeg har fÄtt renset hodet for slagg, tanker pÄ andre ting, negative ideer, pengeproblemer, politikk, vÊret og det meste. Det har nesten vÊrt en slags oppvÄkning Ä lytte seg gjennom den kreative musikken de tre musikerne skapte, og folkene bak FOU Records skal ha stor takk for at de omsider har fÄtt disse fascinerende opptakene ut pÄ plate.
Dette er musikk som ble skapt der og da, som ingen av de tre, eller noen andre, kan gjÞre en gang til. Og det er virkelig en studie i kommunikasjon, energi, frigang og vitalitet som lyser ut av hÞytalerne nÄr disse fire platene surrer pÄ anlegget.
Magisk!
Jan Granlie
Derek Bailey (g), Han Bennink (dr, div.), Evan Parker (ts, ss)