Kvintetten Bangkok Lingo har sin base i Bergen, og «tomorrow’s finally here» er deres andre langspiller. Jeg fikk ikke med meg debututgivelsen, men den må jeg nok skaffe meg, hvis den er i nærheten av hva de leverer på denne platen.
Bandet består av trompeteren Lyder Øvreås Røed, saksofonisten Lauritz Skeidsvoll, bassisten Olav Imerslund, trommeslageren Henrik Håland og perkusjonisten Snorre Bjerck. Opptakene er gjort i Duper Studio i Bergen og under deres konsert på Nattjazz i Bergen i 2021.
Og det er et solid «partyband» vi får høre på denne platen, men ikke et kommersielt «partyband», som gjør dette kun for penger og berømmelse på klubber i hus og hytte på Vestlandet. De unge og fremadstormende musikerne har tydeligvis lyttet mye til den musikken som kom med The Blue Notes fra Sør-Afrika, og hva disse musikerne gjorde i England etter at de hadde forlatt landet, og enkelte harddrivende jazzband i USA. Og jeg synes de klarer å ta stilånden fra de sør-afrikanske musikerne på kornet. Det er mye Chris McGregor i spillet deres, arrangementene er gode, og alle musikerne bidrar på fremragende måte.
I en slik sammenheng kreves det at trommeslageren og perkusjonisten har gode dager. Og det tyder alt på at de har hatt under disse opptakene. For mye av musikken er perkusjonsbasert, og når Håland og Bjerck leverer et såpass tett og fint spill som de gjør her, så er det nesten bare for de andre musikerne å legge seg på toppen og «fyre den af», som det heter i Danmark. Øvreås Røed og Skeidsvoll har forstått denne musikken, og leverer strålende ensemblespill, samtidig som de gjør utmerkede solier. Og begge har en tone i hornet som passer perfekt inn. Øvreås Røed er en trompeter med nesten «korpsaktig» tone i hornet, mens Skeidsvoll har mye fra 60-tallets helter i tenorsaksofonen. Og de to gjør utmerkede og interessante solier, over det drivende kompet.
Dette er blitt en plate som beviser at stemmene fra The Blue Notes, med Chris McGregor, Dudu Pukwana, Johnny Dyani og Louis Moholo Moholo i spissen, også har nådd den yngre generasjon jazzmusikere i Bergen. Og de mestrer kunsten å legge seg i samme stemningsområde, uten å bli kopier av heltene, og når de avslutter denne platen med bonussporet «Vardesvingen», så har, i alle fall jeg, hatt en fin stund med bandet. Og det er jeg overbevist om at flere også vil ha, hvis de låner drøyt 50 minutter til bandet. Og å høre gjengen på konsert må være en sann fryd!
Jan Granlie
Lyder Øvreås Røed (tp, flh), Lauritz Skeidsvoll (rs, ss, bs), Olav Imerslund (b), Henrik Håland (dr), Snorre Bjerck (perc)
