Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

BENGT FRIPPE NORDSTRÖM

«vinyl box»
NI-VU-NI-CONNU, nvnc-lp032/036 + nvnc-ep001

En vidunderlig, gedigen og vakker boks som løfter Bengt Frippe Nordström opp og fram. Nordström får endelig den hyllest og heder han fortjener.

Bengt Frippe Nordström ble født 13. juli 1936 og tilbrakte sine første barneår i den da nye Ekhagen på Norra Djurgården, med nær familietilknytning til villabyen Djursholm ikke langt unna. Med oppvekst nord for Stockholm, først som barn med utsikt mot Stocksund, og etter hvert som ungdom på Strandvägen på Djursholm, er det kort vei for mange til å få vekket fordommer om privilegert bakgrunn og overklasse. Men som han fortalte Orkesterjournalen i 1985: Det var en oppvekst «… under ganska traumatiska förhållanden». Ikke minst som følge av at han mistet begge sine foreldre før han var fylt tolv år.

Ikke bare ble han født samme år som John Tchicai, Don Cherry og Chris McGregor: han ble også født på samme dag som Albert Ayler! De var nærmest dømt til å bli åndsbrødre. I 1950 fant den unge og foreldreløse gutten på 14 år jazzen på slump, fortalte han. Eller kanskje var det omvendt – at jazzen fant Frippe? «… [Jazzen] tog hand om mig på ett sätt som ingenting annat och ingen annan hade gjort», la han til i samtalen med OJ. Fra sitt første møte med jazzen, lagde han musikk som ingen hadde hørt før: Musikk få lyttet til og færre forsto, hans egen musikk. Det var musikk som provoserte, men Frippe var ingen provokatør.

Med jazzhistorien som ballast, lagde han musikk som få lyttet til og færre forsto. Han søkte etter og viste fram sin egen vei, men insisterte ikke på at det var veien for alle. Ingmar Glanzelius skrev i Dagens Nyheter i sin omtale av 2003-utgivelsen The Environmental Control Office på Ayler Records at «[d]enna man krävde att få vara sig själv, rädd och stridig. Han är nestan den ende man jag mött som vågat visa sig rädd». Frippe var uredd i sin redsel. Frippe var alltid stridig insisterende på å oppsøke det ukjente. Det var noen få som så hva han søkte etter, som så hva han uttrykte. De så at hans musikk var ærlig, at den var et direkte uttrykk for hvem han var, for hvem han søkte å være. Med denne boksen blir det flere.

Hvem var denne enigmatiske musikeren som ikke mange utenfor jazzmiljøet i Stockholm har hørt om, få har lyttet til og enda færre har kjennskap til – langt mindre sett? Det har vært stilt mange spørsmål om Frippe og om hans musikk. Så langt har disse hatt få svar. Men dette er i ferd med å endres. I samarbeid med blant andre Mats Gustafsson, ga det lille film- og plateforlaget Ni-Vu-Ni-Connu i Luxembourg nylig ut den fantastiske og ekstravagante plateboksen Bengt Frippe Nordström – vinyl box. Boksen ble lansert med stor slippfest på Fasching 15. februar – og salt peanuts* var selvfølgelig der. Det tar lang tid å fordøye det rike innholdet i boksen. Men nå er vi klar.

Plateboksen er ikke bare et monument over en «… rädd och stridig» musiker. Den åpner opp for en langt bredere forståelse for mannen, musikken og for den nå seksti år lange musikalske tradisjonen han var en døråpner for. Nå, over tjue år etter at han døde 64 år gammel, den 23. oktober 2000, er Nordströms navn og ry spredt langt utover området for svensk retningsnummer 08 der han vokste opp. Over tjue år etter sin død, løftes Bengt Nordström fram som en nyskapende kraft i svensk og internasjonal improvisert musikk. Den utgitte boksen vil gjøre disse vurderingene udiskutable.

Ikke minst er dette takket være noen av dem som virkelig lyttet til Frippe, med Mats Gustafsson i spissen. Nevnes bør nok også den avdøde legenden Harald Hult. Fra sin posisjon som eier av plate-butikken og -treffstedet Andra Jazz – på Rödabergsgatan i Stockholm – har Hult sammen med Gustafsson vært pådrivere for å få gjenutgitt Nordströms musikk. Hult og Gustafsson sto sammen bak utgivelsen meaningless på Hults platelabel Blue Tower Records for tjue år siden. Kunstkritiker, -historiker og skribent Thomas Millroth må også løftes fram. Han bidrar med tekster om Nordström, både på meaningless, og i den nye utgivelsen.

For mange er nok den største attraksjonen i boksen de fire LP-ene med opptak gjort av Nordström selv. De er hentet fra opptak han presset i noen få eksemplarer på sin egen label Bird Notes. For noen få er det dette: Mats Gustafsson har utarbeidet en diskografi for Bird Notes til denne boksen. Den omfatter også en diskografi for Bengt Nordström.

En opptelling i Mats Gustafssons diskografi viser at Nordström i perioden 1958-69 lagde 24 matriser for 7-tommer sider, og 44 forskjellige matriser for 12-tommere. I alt representerer dermed katalogen musikk som kan fylle 12 7-tommere og 22 12-tommere. Disse matrisene ble kombinert av Nordström i ulike varianter for individuelle pressinger, de aller fleste av disse ble produsert i 10-30 eksemplarer. Disse platene solgte han selv for noen kroner stykket i direkte møter med potensielle kjøpere, rett ut av sin bæreveske, på Stockholms spillesteder for jazz. I dag er disse platene ettertraktede samlerobjekter som svært sjeldent er å finne til salgs.

Få har hatt bedre oversikt over hvilke kombinasjoner som ble brukt for å lage de platene Frippe Nordström solgte, enn Harald Hult og Mats Gustafsson. Men som Gustafsson angir: Det er umulig å ha oversikt over og angi alle varianter Nordström produserte. På vegne av det store nettverket for all verdens platesamlere og -systematikere, vil jeg berømme og takke Gustafsson for at han klart og tydelig sier at «All releases are to be considered test pressings/reference records». Han oppgir kun to unntak fra dette: Den endelige Bird Notes-utgaven av Albert Aylers album, og Nordströms egen Natural Music. Med dette som de eneste to offentlige utgivelsene på labelen Bird Notes, er det mange diskusjoner i internasjonale platesamleres nettverk som kan avsluttes.

Tre av de fire LP-ene i boksen har et innhold over seks sider som er valgt ut fra de 44 ulike 12″-matrisene i diskografien. Disse tre platene omfatter et utvalg av opptak gjort mellom 1964 og 1968 – tidligere gitt ut av Nordström som testpressinger i meget små opplag. Den fjerde LP-en er en gjenutgivelse av Natural Music, den eneste ordinære utgivelsen på Nordströms label av egen musikk.

Den store vinylboksen omfatter i tillegg en 10-tommer med tittelen To Bengt. Den inneholder nyinnspilte opptak av Gustafsson, Anna Högberg, Isak Hedtjärn, Jörgen Adolfsson og Dror Feiler, samt et opptak av Nordström med Sven-Åke Johansson. Denne plata framstår ikke bare som en nåtidig og mangesidig hyllest til denne særegne musikeren. Opptakene samtaler med og kommenterer opptakene av Frippe. De bidrar til ikke bare å fylle ut verdien av denne boksen, men også av lytterens opplevelse av og forståelse for Frippe Nordströms musikk. Denne 10-tommeren framhever de historiske linjene mellom det Frippe Nordström søkte etter og dagens improvisasjonsscene. Den viser ikke bare hvor radikal han var i sin samtid. Den viser også til fulle hvor ‘moderne’, hvor avant garde han var — allerede på midten av 1960-tallet. 10-tommeren framhever de historiske linjene fra hans musikk til dagens scene for improvisert musikk — til en tid der den frie improviserte musikken Nordström var en forløper for, på mange måter er mainstream samtidsmusikk.

Vinyl-boksen utfyller den nevnte tjue år gamle Frippe-sampleren meaningless. Inkludert i boksen er en faksimile av et håndnotat fra 1992 gjort av Nordström. Notatet skisserer et mulig innhold på det som betegnes som en «60-tal Produktion – «Frippe»». Med meaningless og den nye vinylboksen, har vi til sammen fått dekket seks av de sju sporene som Nordström angir der. Som på meaningless har Thomas Millroth også denne gangen bidratt med et lengre biografisk essay om Bengt Nordström og hans musikk — et essay som er en ren nytelse å lese. Det gir leseren en opplevelse av å komme nærmere både mennesket og musikeren Bengt Frippe Nordström.

Men kanskje aller mest satte jeg pris på en enkel, unnselig skisse fra Nordströms hånd, gjort på en turistinformasjons-brosjyre for Stockholm. Denne skissen preger for- og baksiden av det inkluderte heftet. En skisse av en saksofon, laget i løpet av en samtale med Sven-Åke Johansson der Nordström skulle forklare hvordan en saksofon virker. Dette er et sterkt bilde på en entusiasts engasjement og umiddelbare trang til å gjøre alt rundt seg til et verktøy – alt for å formidle innholdet og budskapet han eller hun vil ha fram.

Og som om ikke det er nok, omfatter boksen en gjenutgivelse av 7-tommeren When Will the Blues Leave? Her gjengir Nordström fire samtaler han selv hadde foran en mikrofon, med plateopptaket av denne låta fra Ornette Colemans album Something Else!!!!. Om dette opptaket skriver Mats Gustafsson på sitt nettsted Discaholic Corner,

«… [m]ed en otvungen iver låter [Nordström] sina soloinsatser punktuera musiken. Små utbrott av melodiska explosioner. Aviga, bångstyriga och obekväma kommentarer av smått genialisk karaktär… jag är ett enda stort leende varje gång som jag lyssnar på detta! […] Det är bara så vansinnigt befriande! […] Ett brutalt självutlämnande sökande».

Det kan knapt sies bedre.

Det er nå over seksti år siden Nordström etablerte labelen Bird Notes. Det er på høy tid at vi får innsyn i Bengt Frippe Nordströms musikk og filosofi. Boksen er blitt et monument over en envis musiker som ville gå sine egne veier. Han ville gå dit musikken førte ham, koste hva det koste ville. Han sto fast ved sin musikkfilosofi og viet seg fullt og helt til å formidle sin egen historie om den improviserte musikken. Om å vise fram sine oppfatninger av hvor denne musikken skulle videre, med et unikt, et personlig preg av Frippe. Med denne boksen blir ikke Gustafsson og Millroth de siste Nordström-entusiastene!

Denne fantastiske boksen gjør det helt klart at Bengt Frippe Nordströms musikk er en levendegjøring av det hans nylig avdøde saksofonist-kollega, Wayne Shorter, sa på All Things Considered på det amerikanske radionettverket National Public Radio i 2013: «Jazz is not supposed to be something that you require to sound like jazz. … For me, the word jazz means, ‘I dare you’. The effort to break out of something is worth more than getting an A … in syncopation». Shorter avslutter samtalen med: «This music is dealing with the unexpected. No one really knows how to deal with the unexpected. How do you rehearse the unknown?».

Kan jeg komme med en aller siste oppfordring og anbefaling: Etter at du har lyttet til og gjort deg kjent med denne musikken av Bengt Frippe Nordström fra 1960-tallet, så finn fram og spill albumet Nordström ga ut med Albert Ayler i 1963: Something Different!!!!!! — eller The First Recordings som det seinere ble gjenutgitt som. Kanskje opplever du at lyttingen til Nordström åpner nye veier inn i Aylers musikk?

Plateboksen viser ikke bare en musiker som ifølge Glanzelius «… krävde att få vara sig själv, rädd och stridig». Den åpner opp for en langt bredere forståelse for mannen, musikken og for den nå seksti år lange musikalske tradisjonen han var døråpner for. Denne boksen sikrer Bengt Frippe Nordströms plass i svensk og internasjonal jazzhistorie.

Instantan komposisjon, spontan komposisjon, fri improvisasjon, kreativ musikk: «Total improvisation!!!! Spontaneous composing!!!! Natural music.» Det var målet til Bengt Frippe Nordström – i hans søken etter en vei ut i det umulige — ut i det ukjente. Og nå har vi endelig et dokument som viser akkurat det.

Skit-seriöst!

«Nej, … Det räcker nu! Hej då!»
[Frippe ved avslutning av konsert i Frölunda Kulturhus, Göteborg 6. mars 1988.]

Johan Hauknes

Bengt Frippe Nordström (ss, as, ts, turntables), Sven Hessle (b), Sven-Åke Johansson (acc, v), Mats Gustafsson (Grafton plastic as), Anna Högberg (as), Dror Feiler (as), Isak Hedtjärn (cl), Jörgen Adolfsson (kontrabcl)

 

MERK:
Det første opplaget på 300 eksemplarer ble raskt solgt ut på utgivelsesdagen.
Plateforlaget informerer at et nytt opplag er under arbeid, med sikte på utgivelse i juni-juli 2023.
Dette vil også omfatte en komplett digital utgave.
Følg med på forlagets butikk på Bandcamp: nivuniconnu.bandcamp.com.

Skriv et svar