Den islandske pianisten Benjamin Gísli har, som så mange andre jazzmusikere, valgt å utdanne seg i Trondheim. Og her har han møtt bassisten Andreas Solheim og trommeslageren Veslemøy Narvesen, som også spiller utmerket sag på den siste låta. Og nå er trioen ute med sin første langspiller, som jeg håper ikke blir den siste.
Gísli er en relativt aktiv musiker i Trondheim, og er også å høre i band som Bliss Quintet og Bento Box Trio, begge i ferd med å bli relativt store både i Norge og i utlandet.
For dette er en trio med alle seks beina i tradisjonen etter Paul og Carla Bley, pluss den tidlige fasen av Esbjörn Svensson Trio (e.s.t.) sitt virke. I tillegg føler jeg at Gísli har hørt mye på Bill Evans før han satte sammen denne trioen. Det vil si at vi får relativt melankolsk pianotriojazz med tre utmerkede utøver, som selv om de har sine forbilder, lager sin egen musikk på en fortreffelig måte.
Alle komposisjonene, med unntak av Carla Bleys «Ida Lupino», er gjort av Gísli, og jeg overraskes over modenheten og kunnskapene hos de tre musikerne. Så at dette er trioens debutalbum skulle man nesten ikke tro.
Gísli er en utmerket pianist, som selv om vi kan gjenkjenne hans forbilder, så er det noe personlig og fint over spillet hans, hvor man i noen tilfeller nesten kan føle den islandske naturen. Hør for eksempel på tredjesporet, «For Carla», som er en utsøkt ballade, og en hyllest til Carla Bley, hvor man godt kan forestille seg at Bley har islandske aner.
Solheim har akkurat den tonen i bassen man skal ha for å gjøre denne musikken. Litt Charlie Haden, men adskillig mer energisk enn Haden stort sett var. Og Narvesen beviser nok en gang at hun er en av de fremste trommeslageren av den yngre garde i dagens jazz. Lydhør, pågående og med mye energi, selv om de fleste låtene befinner seg i det rolige segmentet.
I fjerdesporet, «Line Of Thought», dukker den lyriske delen av e.s.t. opp i bakhodet, særlig i Gíslis pianospill, men også i Narvesens trommespill. Og versjonen av Bleys «Ida Lupino» gjøres på en fremragende måte.
Dette er blitt en strålende debutplate, som bør gi de tre en rekke spillejobber framover. Ikke bare i Norge og på Island, men i store deler av Europa, hvor man har en egen forkjærlighet for denne jazzsjangeren.
Innspillingen er gjort i Sigur Rós studio, Sundlaugin på Island, og resultatet viser at de kan mer enn å «ratte» eksperimentell elektronica.
En nydelig plate man kan senke skuldrene til og bare nyte.
Jan Granlie
Benjamin Gísli (piano), Andreas Solheim (bass), Veslemøy Narvesen (drums, saw)
