Vokalisten Berit Opheim er en av Norges ledende folkemusikere og sangere. Hun er utdannet ved Bergen Musikkonservatorium og Norges musikkhøskole, og har siden 1992 arbeidet ved Ole Bull-akademiet på Voss, i tillegg til at hun har engasjement ved NTNU i Trondheim og ved Norges Musikkhøgskole i Oslo. Hun var frontfigur i bandet Orleysa, som utga flere utmerkede plateinnspillinger. Hun debuterte med plate Eitt sted, i 1996, ei plate med kveding tatt opp i Urnes stavkirke, og hun har gjort plater med Utla, Karl Seglem, Trio Medival, og hennes samarbeid med Nils Økland og Bjørn Kjellemyr på platen «Ein song for utsungne stunder» er en favoritt. Og hennes store bidrag i prosjektet «Hildo» på Vossa Jazz i 2018, og som endte opp med plateutgivelsen med samme navn (anmeldt HER).
Sammen med organisten Sigbjørn Apeland, ga hun ut platen «Den Blide sol» i 2007, og nå kommer oppfølgeren.
Innspillingen av «Velsigna er dagen» ble gjort i Voss kyrkje (Vangskyrkja) 30. og 31. august og 1. september i 2021, og platen inneholder folkemusikk fra Voss og traktene rundt, pluss at de selv står ansvarlig for noen av komposisjonene.
Jeg har fulgt Opheim en del siden første gang jeg hørte henne på plate for flere år siden, og jeg ble fra første stund overveldet av stemmen hennes. Hun har akkurat den rette stemmen til å tolke den norske folkemusikken, og sammen med Apelands orgel blir dette en høytidsstund av de sjeldne.
Apeland er en organist som kanskje de fleste kjenner best fra samarbeid med fiolinisten Nils Økland. Han er en utmerket utøver, som er en god lytter og som legger akkurat de rette tonene som skal til, enten det er duospill med Opheim eller Økland, eller i større og mer rocka sammenhenger.
Her starter de med «Nu rinner solen opp» etter Marta Hirth Mørkved fra Myrkdalen, og er en nydelig folkevise fra Vossaregionen. Deretter får vi den mer moderne «Høgreist», som de to har laget sammen, og vi oppdager at de kan mer enn å tolke gamle folkeviser, men også gå inn i det mer moderne tonelandskapet og skape nye nytt og varig.
Og derfra og ut er dette pur glede. De to kommuniserer tett i de tradisjonelle melodiene de har valgt ut, og de finner hverandre på en nesten sømløs måte, og deres egne komposisjoner strekker tråder fra det tradisjonelle til det moderne på en utsøkt måte.
Apeland benytter både sitt vanlige trøorgel, som vi er mest vant til å høre han traktere, og Vangskyrkjas store orgel, og begge instrumentene trakteres på utsøkt måte. Og nettopp koblingen mellom det tradisjonelle og ofte religiøse, og det moderne tonespråket i deres egne komposisjoner er med på å gjøre dette til en utsøkt, vakker og spennende plate. Det er ikke jazz, men sterk musikk så det holder, og fremføringene er utsøkte og fine hele veien.
Søndag 27. november kl. 20:30 er det slippkonsert i Vangskyrkja – samme sted som innspillingen ble gjort. Så er du i nærheten (og det er vi selvsagt), så er det bare å møte opp.
Jan Granlie
Berit Opheim (v), Sigbjørn Apeland (org, trøorgel)
