På skive

BERNIE SENENSKY QUARTET/QUINTET

«Don’t Look Back»
CELLAR MUSIC, CM040321

Den canadiske pianisten, organisten og komponisten Bernard Melvin Senensky ble født den 31. desember 1944. Han ble født i Winnipeg, Manitoba, og tok klassisk pianotimer fra han var ni, og ble interessert i jazz da han passerte 15. Han hadde i en periode en jazzlærer, og er i stor grad selvlært. Han flyttet permanent til Toronto i 1968. Han spilte i perioder med besøkende musikere som Chet Baker, Art Blakey, Pharoah Sanders, Art Farmer, Elvin Jones og Art Pepper. Og mellom 1980 og 200 spilte han fast med Moe Koffman, og de turnerte internasjonalt i flere år. Senensky har spilt inn flere album med minbdre sammensetninger siden 1975.

Selv beskrev han seg som «i hovedsak en bebop-musiker. Heltene mine er alle fra Bud Powell, McCoy Tyner, Keith Jarrett og Herbie Hancock». Senensky ble påvirket av orgelspillet til Larry Goldings, Mike LeDonne og Larry Young, men på denne tidligere ikke utgitte innspillingen er det som pianist vi får høre ham.

Her møter vi han sammen med saksofonisten Bob Mover og trompetisten Sam Noto, som de viktigste solistene, pluss bassisten Neil Swainson og trommeslageren Barry Elmes i opptak fra Jazz Partners Studios i Toronto den 21. og 22. desember 1989. De fleste komposisjonene er gjort av kapellmesteren, men vi får også standarder som «I Hear A Rhapsody», Hank Mobleys «The Latest» George Gerswins «Who Cares» og saksofonisten Bob Movers «May in June». Og hele veien gjennom er dette strålende og pågående hardbop som spilles akkurat slik denne musikken skal fremføres, med heftig saksofon- og trompetspill, og pågående og pushende spill fra piano, bass og trommer.

Vi får tilsendt mange plater fra våre venner i Toronto. Og jeg må innrømme at langt fra alt vi mottar er like spennende. Men så dukker altså denne innspillingen fra 1989 opp, og vi får et temmelig annet syn på jazzlivet i byen enn vi hadde før vi puttet denne i spilleren.

For spillet til Mover og Noto, som de fremste solistene er som å høre de nbeste fra Sambandsstatene fra 60- og 70-tallet. Movers altsaksofonspill er strålende, litt i Art Peppers ånd, men mye mer pågående, og Notos trompetspill ligger tett på Freddie Hubbard i pågåenhet og energi. I tillegg er Swainson er glimnrende bassist som hele tiden er «på», og trommespillet til Elmes er akkurat slik det skal være. Og over, ved siden av, under og over ligger Senenskys pianospill som den perfekte styrefunksjon i bandet. Han leder bandet på en fremragende måte, både med strålende komparbeid, slik en pianist skal jobbe i slike sammenhenger, i tillegg til at han avleverer flere strålende solier.

Dette er rett og slett blitt en stor overraskelse, etter litt for mange skuffelser fra Toronto. Det låter hele veien akkurat slik det skal av et slikt band, og jeg kan ikke forstå at denne gjengen ikke fikk internasjonal oppmerksomhet på slutten av 80-tallet. For dette er noe av det friskeste jeg har hørt på en stund med hardbop, og at det kommer fra Toronto og Canada er en stor overraskelse!

Jan Granlie   

Bernie Senensky (p), Bob Mover (as), Sam Noto (tp), Neil Swainson (b), Barry Elmes (dr)

Skriv et svar