
Den amerikanske gitaristen Bill Frisell, har hatt en tendens til Ä bli stillere og stillere med Ärene. Fra vi hÞrte han fÞrste gang i Molde med Arild Andersens sammensatte superband, med trommeslageren Alphonse Mouson og pianisten John Taylor, via hans egne, tÞffe ensembler og hans mer countryaktige innspillinger, og fram til nÄ, hvor han har gÄtt i kompaniskap med den mest benyttede bassisten i USA, Thomas Morgan, med et liveopptak fra den legendariske klubben Village Vanguard.
Jeg husker en gang, for mange Är siden, da jeg var i USA pÄ jobbtur, og tok noen fridager pÄ Manhattan, og besÞkte Village Vanguard en kveld for Ä hÞre Bill Frisell Trio. Og det gÄr mange, mange Är fÞr jeg glemmer avslutningslÄta, «Say a Little Prayer for Me». Det var noe av det vakreste jeg noensinne hadde hÞrt.
PÄ dette duoopptaket fra mars 2016, Äpner de med Paul Motians vakre «It Schold Have Happened A Long Time Ago», og jeg frykter litt for at denne innspillingen skal bli enda mer stillfarende enn de platene Frisell har kommet med de senere Ärene. Men slik blir det heldigvis ikke.
Selvsagt har han sin helt egenartede «country»-tilnÊrming, som alle countryartister bÞr misunne ham. Det er som om han benytter Ornette Colemans teorier, og overfÞrer dem til den amerikanske populÊrmusikken, noe som skaper en helt egen stemning.
Vi fÄr Lee Kontiz relativt kompliserte «Subconsious Lee», hvor de to kommuniserer nÊrmest perfekt, og hvor Morgan nesten kan forveksles med salige Charlie Haden. Frisells spill er Äpent og overbevisende, fÞr vi fÄr Frisells egen «Song For Andrew No. 1», en typisk Frisell-komposisjon hvor det gÄr svÊrt stille for seg, men det er usigelig vakkert hele veien.
Joseph Philbrick Webster og Maud Irvings «Wildwood Flower», er mest kjent fra settlista til The Carter Family (fĂžrste gang pĂ„ plate i 1928), og er en variant av lĂ„ta «Iâll Twine âMid the Ringlets» fra 1860. Og her befinner de to seg virkelig i country-land. LĂ„ten er velkjent i USA, ikke minst pĂ„ grunn av Woodie Guthries versjon. Frisell har alltid en tendens til Ă„ ha med en og annen kjent, amerikansk lĂ„t pĂ„ sin settliste, og her er den fĂžrste pĂ„ dette livealbumet. Frisells helt egenartede gitarstil passer perfekt inn i en slik lĂ„t, og sammen med Morgan gjĂžr han en flott versjon.
Frisells egen tittellÄt, «Small Town», fortsetter country-feelingen. Denne kunne gÄtt rett inn i rulleteksten pÄ en spagetti-westernfilm med Bud Spencer, og lukter hest og svette lang vei. Det er Frisells flotte gitarspill som gjÞr denne lÄta til noe mer enn en enkel country-lÄt. Han vrir og vender pÄ det enkle temaet, mens Morgan holder seg stÞdig i bakgrunnen med sin fine og tÞrre basslyd.
SĂ„ fĂ„r vi Dave Bartholomew, Fats Domino og Pearl Kings «What A Party», og ble skrevet til Fats Dominos plate «What A Party» som kom pĂ„ Imperial i oktober 1961. Domino var jo en sprelsk rocker, men som ventet, fĂ„r vi den her i en helt sĂŠregen versjon, med hele country-bandet samlet i Frisells enkle gitarspill og Morgans fine bass-spill, fĂžr de tos «Poet â Pearl» fĂžlger, og vi er i ferd med Ă„ gĂ„ mot slutten. Dette er platas lengste spor (den klokkes inn pĂ„ 12:04), og virker som en litt fritt improvisert sak, hvor de to etter hvert finner ut hvor de er pĂ„ vei, og kommer fram til mĂ„let pĂ„ en overbevisende mĂ„te.
SÄ rundes det hele av med John Barry, Leslie Bricusse og Anthony Newlys «Goldfinger». En av de mest kjente lÄtene fra filmene om James Bond. LÄta var, selvsagt, tittelsporet til filmen med samme navn, som Shirley Bassey gjorde til en «kjoskvÀltare». Versjonen vi fÄr fra Frisell og Morgan ligger et godt stykke unna Shirley Basseys versjon, men den holder seg godt innenfor rammene, og vi fÄr det velkjente temaet og Frisells umiskjennelige vrier og varianter av lÄta. Akkurat slik vi er blitt vant til Ä hÞre det fra den glimrende gitaristen opp gjennom Ärene.
Bill Frisell og Thomas Morgan har med «Small Town» gjort en strÄlende plate, og en av de mest spennende fra plateselskapet ECM pÄ lang tid. Kommunikasjonen dem imellom er nÊrmest skummelt god, og med Frisell i virkelig godlune, sÄ er et glimrende resultat nesten garantert.
I den senere tiden har mange sammenlignet den danske gitaristen Jacob Bro med Bill Frisell. PÄ Bros seneste innspilling, kan man ane Frisell i bakgrunnen, ikke bare pÄ grunn av gitarspillet, men ogsÄ pÄ grunn av at Thomas Morgan ogsÄ spiller bass med Bro. Men med «Small Town» synes jeg Frisell beviser hvem som er sjefen av de to. Riktignok lager Bro kanskje mer original musikk, men ingen er i nÊrheten av Ä vri og vende pÄ de kjente, amerikanske countrylÄtene og «americanaen» som Bill Frisell.
Anbefales pÄ det sterkeste!
Jan Granlie
Bill Frisell (g), Thomas Morgan (b)