På skive

BLIND MANS BAND

«Side Effects»
NISCHE, NIS221

De senere årene er det kommet en rekke fritt improviserte plater også fra Danmark, et land som er mer kjent for arven etter alle de amerikanske musikerne som holdt til i landet i kortere eller lengre tid på 60- og 70-tallet. Navn som Ben Webster, Dexter Gordon, Stuff Snith og en rekke andre amerikanere, la landet nærmest åpent for be bop-jazzen, og det var naturlig at svært mange danske musikere ble inspirert til å følge i disses fotspor.

Men det var også mer frittgående musikere i landet på den tiden., Og musikere som Don Cherry og John Tchicai var med på å forme en hel generasjon alternative musikere. Og i de senere årene har det dukket opp en rekke unge, svært dyktige, fritt improviserende musikere som har lært av sine eldre forbilder.

To av de musikerne som kan regnes som veteraner på\ den danske scenen for fritt improvisert musikk er pianisten Christian Rønn og bassisten Claus Poulsen, som tidligere har utgitt i alle fall tre plater som duoen Blind Mans Band. De har begge, sammen med musikere som P.O. Jørgens, T.S. Høeg, Kresten Osgood, Jesper Zeuthen, Peter Friis-Nielsen og Lotte Anker, for å nevne noen, vært viktige for den yngre generasjonen.

På «Side Effects» får vi 11 fritt improviserte «strekk», som uten tvil vil sette sitt preg på den danske frittgående musikken framover. For å få denne duoen servert med god lyd fra The Cave i København, er noe annet enn å høre en slik duo på de vanlige klubbene i for eksempel København. I platestudio får man bedre lyd, selv om kanskje inspirasjonen blir bedre i en fullstappet jazzklubb. Men det er viktig at man også får denne typen musikk presentert som et profesjonelt studioprodukt, i stedet for live fra en eller annen scene hvor hverken piano eller lyd er den beste.

Og det er lyden og klarheten i den, som gjør denne relativt korte (i underkant av 40 minutter) innspillingen spesielt interessant. Selv følgelig i tillegg til de det to musikerne fremfører sammen.

Og det er Christian Rønns pianospill som først og fremst griper tak i oss. Den er relativt løs i formen, uten at det blir det mange kaller «pling-plong» i negative vendinger. For Rønn har mye av jazzhistorien fra tidlig 60-tall med seg i spillet, samtidig som han trekker den frittgående musikken videre. Her kan man høre elementer fra en ung Paul Bley, inspirasjon fram den ekspressive Cecil Taylor, og mye personlig spill fra den gode pianisten. Og sammen med Poulsens bass-spill, som kanskje ikke får den plassen man kunne ønsket, blir dette en usedvanlig spennende innspilling som både er variert og kreativ, og hvor man egentlig bare blir sittende og lytte til hva de to foretar seg, og forsøker å få med hver eneste tone i det som foregår.

Derfor er dette blitt en ytterst fengslende plate, som man ikke skal bruke som bakgrunnsmusikk til noen som helst aktivitet, men ta seg tid, sette seg rolig tilbake og nyte. For hver gang man spiller den, dukker det opp nye, små elementer som beriker i alle fall denne anmelderens kropp og sjel.

I 2020 kom Christian Rønn ut med platen «Head¨Space» sammen med vokalisten Randi Pontoppidan på den amerikanske selskapet Chant Records (anmeldelsen kan du lese HER), og med «Side Effects» synes jeg vi får en annen vinkling på Rønns musikk, som på mange måter kompletterer platen med Pontoppidan.

Platen kommer i handelen den 4. mars, så det er bare å glede seg!

En svært spennende, interessant, givende og hyggelig opplevelse!

Jan Granlie

Claus Poulsen (b, dictaphone), Christian Rønn (p)

Skriv et svar