Bassisten Brandon López er oppvokst i Puerto Rico og har de siste ti årene vært bosatt i New York hvor han har vært å finne på flere ytterst spennende plateutgivelser med Ingrid Laubrock, Dave Rempis, Satoko Fuji, Whit Dickey, John Zorn, Fred Moten, Gerald Cleaver og mange flere.
Nå møter vi denne magikeren på bass i åtte solostykker, hvor han virkelig får vist seg fram som den glitrende bassisten han er. Og han starter med den nesten kaotiske «LikeTheEdgeOfAMachete», en oppvisning i heftig bass-spill fremført med bue. Innimellom høres det ut som det er flere basser i aksjon, på grunn av hvordan López trakterer instrumentet, og det er nesten som bassen roper om hjelp. I «Piri» får vi mer fascinerende bass-arbeid, hvor det i starten nesten høres ut som elektronikk, men hvor han gjør alt akustisk på instrumentet. «Billie» er en mer «vanlig» bass-solo, hvor han viser fram det «tunge» spillet og den nydelige, tørre tonen – og, ikke minst, subtil improvisasjon, mens «RealBadVibes» er et kunstverk i fritt bass-spill med bue. «vilevilevilevilevilevilevilevile» er en leken og fri sak hvor den indre basslyden brukes som et effektivt element, hvor han tar oss med inn i en bassboble vi nesten ikke vet hvordan vi skal komme oss ut av – og ikke er vi sikre på om vi vil det heller. Et klart bevis på at López er en tekniker av raang, og som vet hva en bass rommer, mens «como el filo del machete» er en praktfull improvisasjon hvor buespillet er strålende (ikke rart denne bassisten har fått spille med New York Philharmonic).
Så føler «PonceNewYork», en improvisasjon som tar oss gatelangs i deler av New York hvor det er mye trafikk og overfylte fortau, og hvor bassisten egentlig vil komme seg over til Brooklyn fortere enn svint. Kreativt og spennende bass-sjonglering, før han avslutter med «The Real Bad Vibe», hvor han trakterer buen på en usedvanlig spennende og kreativ måte. Han nærmest «harver» over bassen, og det føles som om ingenting er tilfeldig, men nøye planlagt – noe som nesten er utenkelig i slike frittgående framføringer.
Dette er López andre solobass-utgivelse, etter quoniam facta sum villis, som kom på Astral Spirits i 2018. En plate jeg ikke har hørt, men som jeg er temmelig sikker på at jeg må gå til anskaffelse av. For mer kreativ behandling av den store bassen, skal man sannelig lete lenge etter.
Jan Granlie
Brandon López (b)
