
à mÞte gitaristen og banjoisten Brandon Seabrook sammen med trommeslageren Gerald Cleaver og Cooper-Moore pÄ diddley bow, som er et enstrengs gitarinstrument som i sin tid var med pÄ Ä forme lyden av blues, er en spennende opplevelse.
Brandon Seabrook har studert ved New England Concervatory i Boston, og har siden begynnelsen av 2000-tallet samarbeidet med musikere som Paul Brody i Beyond Babylon, Peter Evans, Ben Allison, Eivind Opsvik, Mary Halvorson, Anthony Braxton, William Parker, Simon Nabatov, Tomas Fujiwara, og i ett av vÄre tidligere favorittband, Mostly Other People Do The Killing. Han spiller nÊrmest alle former for gitarer, og blir brukt av en rekke av de mer frittgÄende musikerne «over there».
Gerald Cleaver er en mye benyttet trommeslager innenfor New York-jazzen de senere Ă„rene, hvor han har spilt med musikere som Roscoe Mitchell, Ellery Eskelin, Joe Morris, Ivo Perelman og en haug med andre, og i Europa med blant andre Lotte Anker, Samuel Blaser, Angelika Niescier og Tomasz Stanko for Ă„ nevne noen.
Cooper-Moore er en legende innenfor den nyere improvisasjonsmusikken. Han opptrer vanligvis som pianist eller keyboardist, men han har vÊrt Ä hÞre med en rekke til dels svÊrt forskjellige instrumenter. Han har utgitt en rekke plater i eget navn, pluss at han har medvirket pÄ plater med blant andre Gerald Cleaver, Susie Ibarra, Darius Jones, William Parker, Steve Swell og David S. Ware.
Og sammen har de laget en ytterst spennende og original innspilling med en svÊrt kreativ instrumentsammensetning. Men jeg tror det nesten er uvilkÄrlig hvilke strengeinstrumenter du setter foran Seabrook og Cooper-Moore, de skaper spennende og original musikk, uansett.
Her fÄr vi Ätte utmerkede eksempler pÄ kreativ musisering fra tre musikere og kunstnere som mÄ ha hatt det ustyrtelig morsomt i studio mens de laget denne platen. I teksten vi har fÄtt fra distributÞren sammenligner man innspillingen av denne, pluss debutalbumet «Convulsionaries» med John McLaughlins album «Extrapolation» med Tony Oxley, John Surman og Brian Odgers. Kanskje har de litt rett, men jeg vil heller si at det vi fÄr servert pÄ denne utgivelsen er sÄpass originalt og kreativt, at det ligger et godt stykke foran McLaughlin bÄde i uttrykk og musikalsk landskap.
Og de starter med tittelsporet «In the Swarm», hvor de legger an et slags dronelandskap i starten, fÞr Cleaver legger en trommerytme, og Copper-Moore fÞlger opp med diddley bow. SÄ entrer Seabrook scenen med noe av de mest kreative banjospillet vi har hÞrt siden Eugene Chadbourne gjestet Oslo jazzfestival for en del Är siden.
De fortsetter med «Subliminal Gaucheries», som er sfÊrisk og litt sÞkende, men hele tiden med en fin og interessant struktur, fÞr vi fÄr «Vibrancy Yourself», hvor Cooper-Moore legger en slags bassrytme som grunn, med Cleaver «lekende» under, fÞr Seabrook legger seg pÄ toppen med tÞft gitarspill, og vi er et godt stykke inn i den elektriske improen.
I «Crepuscule of Cleaver» fÄr trommeslageren utfolde seg i starten, fÞr en manipulert gitar (tror jeg det mÄ vÊre) legger seg pÄ toppen, og diddley bowen tar bassrollen, fÞr vi fÄr «Adrenaline Charters», som hÞres ut som blodstrÞmmen som gÄr gjennom kroppen, fÞr Cleaver bryter det hele opp med et trommebreak, og diddley bow og banjo lager en ytterst spennende fortsettelse. Her spiller Seabrook banjo som vil fÄ alle banjohatere til Ä snu 180 grader i oppfattelsen av instrumentet, for dette er kreativ bruk av instrumentet som bÄde er fascinerende og tÞft.
I «Seething Scitations» er de litt tilbake i det dronelignende, men her er drone brukt i positiv forstand og ikke til krigsformÄl, og etter introen legger Cleaver opp til en swingende rytme som fÄr Seabrook til Ä ta fram de «grommeste» lydene pÄ gitaren, som man mÄ temmelig langt ut pÄ venstresiden i rocken for Ä kjenne igjen. Dette er en strÄlende sekvens som er ytterst original og spenstig pÄ sin helt egen mÄte.
SÄ fÞlger den lange «Aghastitude», som starter litt som de andre, med svevende gitar, elektronikk og diddley bow, fÞr Seabrook tar grep og serverer gitarspill hvor flere gitarhelter dukker opp i bakhodet. Dette er moderne freejazz pÄ aller beste nivÄ, og selv om det som fremfÞres, for mange kan betraktes som avansert, er det bare Ä konsentrere seg om hva de tre holder pÄ med, og sÊrlig Seabrook, sÄ oppdager man storheten i det. Kanskje kunne Mary Halvorson ha gjort noe lignende i sine mest frie stunder, men dette gitarspillet bÞr stÄ som lÊrebok for moderne gitarister i lang tid framover. StrÄlende.
SÄ avslutter de denne fantastisk energiske platen med «Of the Swarm», en riffbasert og kort avslutning pÄ en ytterst spennende, variert og interessant innspilling, fra tre av de mest kreative sjelene i den amerikanske jazzen akkurat nÄ.
Platen slippes ikke lÞs pÄ massene fÞr i slutten av mai. Men det er bare Ä glede seg, plukke fram banjoen, og begynne Ä Þve!
Jan Granlie
Brandon Seabrook (g, bjo), Gerald Cleaver (dr, elec), Cooper-Moore (diddley bow)