Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

BRÖTZMANN / AALTONEN / KOWALD / VESALA

«Hot Lotta»
SVART RECORDS SRE253CD

VÄren 1973 inviterte Goethe-instituttet i Helsinki to representanter for den tyske freejazzen til landet. Sammen med de to ledende musikerne innenfor sjangeren i Finland, saksofonisten og flÞytisten Juhani Aaltonen og trommeslageren Edward Vesala, skulle de se om de kunne lage spennende musikk sammen, og nÄ, etter sÄpass mange Är, fÄr vi som ikke var pÄ plass pÄ kvartettens ti dager lange turnÚ rundt om i Finland, i Finnvox Studios eller i Liisankatu Studios hÞre om de fire klarte Ä skape spennende musikk disse dagene. Det vi si, de fire fÞrste lÄtene har vÊrt utgitt pÄ plate tidligere, under tittelen «Hot Lotta» (Spel 306, 1974). Men den platen tror jeg ikke det er sÄ mange av dagens jazzlyttere som har i hyllene, sÄ for de fleste av oss er dette nye bekjentskaper. Jeg vet heller ikke hvor mange finner som fant veien til en av konsertene kvartetten gjorde pÄ sin Finlands-turné i forkant av disse innspillingene, men at de samlet fulle grendehus, tviler jeg litt pÄ. Det var tross alt ikke dansbar, finsk tango disse fire bragte til gÄrds.

Saksofonisten Peter Brötzmann og bassisten Peter Kowald var allerede kjent for det lille, men svÊrt eksklusive, europeiske freejazz-publikum. Brötzmann, ikke minst pÄ grunn av innspillingen «Machine Gun» (1968), som ble et vendepunkt i den moderne, europeiske jazzen, og Kowald (som ogsÄ deltok pÄ «Machine Gun»-innspillingen), var kjent for samspill med blant andre pianisten Alexander von Schlippenbach og Globe Unity Orchestra.

Aaltonen og Vesala hadde spilt med Arild Andersen fĂžr dette, og var i ferd med Ă„ bli viktige musikere innenfor den eksperimentelle, nordiske jazzen.

Og det som slĂ„r meg mest ved disse innspillingene, er at de fire mĂ„ ha vĂŠrt en god del forut for sin tid, eller at mange av de som spiller denne type musikk i dag, ikke er sĂ„ nyskapende som man kanskje har trodd. For her er det «fri lue» fra start til mĂ„l, selv om de fleste lĂ„tene skal vĂŠre komponert av en av musikerne. Vi fĂ„r Vesalas «After Pam-Pam», Kowalds «For Deep Deep Finnish Forest Cymbal Governor», Brötzmanns «Kippis», fĂžr den kollektive «Hot Lotta» avslutter opptakene fra Finvox Studios. Deretter fĂ„r vi den kollektive «Josef Nisunen», Aaltonens «Sleep Well», Kowalds «For Deep Deep  » og Vesalas «After Pam-Pam» i litt andre versjoner, fĂžr de avslutter med Brötzmanns «That’s The Question».

Bakerst og som en solid «breddeholder» regjerer Vesala som om han aldri skulle gjort noe annet. Med stor oversikt og med de helt rette innspillene akkurat der de skal komme. Og Peter Kowald beviser at han var en foregangsmusiker innenfor freejazzen. Jeg fÞler han er i nÊrt slektskap med kolleger som William Parker, Barre Phillip og Joëlle Léandre i spillet sitt, og det er meget mulig disse har hatt Kowald som en stor inspirasjonskilde i sine studier av bass-spillet.

Og fremst i lydbildet duellerer Aaltonen og Brötzmann som lekne katter i vennskapelig kamp. Aaltonen er nok den som holder seg mest innenfor «rammene», mens Brötzmann «fyrer lÞs» som hadde han en «Machine Gun» i hendene. NÄr Aaltonen finner fram flÞyta, tas det hele betraktelig ned, men ikke slik at det ikke er spenning i spillet. Aaltonen er en glimrende flÞytist, men Kowald lar han aldri hvile. Kan hende synes han det blir i «snilleste» laget, spesielt i tredjesporet «Kippis», for der hiver han seg over bassbuen og gir ikke Aaltonen fred et sekund. Og da de plutselig er over i «Hot Lotta» freser Brötzmann av gÄrde som om han virkelig vil hevne seg pÄ Aaltonen. Men Aaltonen svarer og gÄr inn i taklingene som pÄ fotballbanen i beste fall ville medfÞrt gult kort.

Og slik fortsetter «galskapen». BĂ„de det kollektive og lĂ„tene den enkelte stĂ„r ansvarlig for, er strĂ„lende. Det bruser i blodet pĂ„ alle fire, og nĂ„r de avslutter med Brötzmanns «That’s The Question», har jeg fĂ„tt akkurat sĂ„ store doser freejazz man bĂžr innta pĂ„ en vanlig hverdag. Musikken er hele veien kreativ, ytterst spennende og de fire musikerne har virkelig funnet hverandre. Og det er liten tvil om at Aaltonen og Vesala har lĂŠrt mye av Ă„ turnere med de to tyskerne.

Et mesterverk!

Jan Granlie

Juhani Aaltonen (ts, piccolo fl, fl), Peter Brötzmann (ts, as), Peter Kowald (b), Edward Vesala (dr, perc, whistle)

Skriv et svar