Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

BUGGE WESSELTOFT

«Somewhere in between»
JAZZLAND 377 917 9

Den norske keyboardisten og pianisten Bugge Wesseltoft har foretatt en 20ærs-oppsummering av karrieren som profesjonell musiker, noe som har ført til en dobbelt-CD med både, nye og eldre låter, som er blitt en fin oppsummering av hans liv som en av landets ledende fornyere av jazzen.

Det hele startet med bandet New Conception of Jazz, som sammen med Nils Petter Molværs «Khmer»-album var med på å åpne opp verden for den «nye, norske jazzbølgen».

Selvfølgelig var jazzpublikum allerede oppmerksom på musikere som Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen, Jon Christensen og Karin Krog, men det var med disse to banda, den nye norske bølgen veltet inn over Europa og verden.

Her starter det med låta «Existence», som ble innspilt for mange år siden, men som han gjerne ville gjøre en ny versjon av, sammen med bassist Audun Erlien og trommeslager Anders Engen. Og jeg synes det er blitt en fin oppsummering av Bugges liv som profesjonell musiker. Vi får en eldre låt, gjort i 2016, og med elementer både fra da og nå.

Det fortsetter med «Hope», som Bugge gjorde med Dhafer Youssef i 2004, første gang på Mosebacke i Stockholm. Innspillingen er gjort i 2003, men er mikset på nytt i 2016, og viser et tett og godt samarbeid med Youssef. Her hører vi også en av de musikerne jeg syntes gjorde New Conception of Jazz såpass bra, nemlig bassisten Ingebrigt Håker-Flaten. Jeg kan huske jeg hørte dem på konsert på North Sea-festivalen i den Haag, hvor bakkemannskapet på Skiphol flyplass hadde «herpet» bassen til Flaten, og hvor sint og energisk han spilte på den konserten, og gjorde konserten til en aalen.

Det fortsetter med Bugge solo i «Hands», en låt innspilt sent en kveld i hans hjemmestudio i 2016, og hvor hans perkussive spill kommer godt fram.

Ellers møter vi han sammen med den amerikanske saksofonisten Joshua Redman (fra 2003) i den fine «Oh Ye», som har akkurat den Bugge-beaten man ønsket seg fra New Conception-bandet. Vi får et møte med joikeren Mari Boine, med vokalisten og perkusjonisten Zawadi Mongane, og selvsagt med vokalisten Sidsel Endresen, en av de beste duoene i norsk jazz.

Det tyske plateselskapet ACT satte Bugge sammen med fiolinisten Henning Kraggerud på albumet «Last Spring» i 2012, hvor vi får den tradisjonelle «Den fyrste songen» fra, og sammen med tyske Henrik Schwarz får vi en låt fra deres «Duo» (2011).

Trioen med den svenske bassisten Dan Berglund og Schwarz er også representert med Thyelonious Monk-låta (selv om det står at det er Mingus som harret!!!) «’Round Midnight», før vi får to tidligere uutgitt spor med amerikanerne Joe Saunders (bass) og Gregory Hutchinson (drums).

Fra soloinnspillingen «Songs» får vi «How High The Moon», før han tar oss med over i avdelingen for verdensmusikk og hans Bugge and Friends og samarbeidet med Shri Sriram, Khaled Yassine, Vivek Rajagoplan og Ammade Cossa fra et prosjekt fra Oslo World Music Festival, men som er innspilt i Maputo.

Vi får hans nye versjon av New Conception of Jazz (med rent kvinneband), før hans største salgssuksess, «It’s Snowing On My Piano» fra 1997, er representert med «Mitt hjerte alltid vanker».

Fra originalutgaven av New Conception of Jazz får vi «Yellow Is The Color» i et opptak fra 2001, før det hele rundes av med det første sporet fra hans første album fra 1996. Her får vi «Somewhere in Between» sammen med Sjur Miljeteig (tp), Vidar Johansen (bcl), Trude Eick (frh), Ingebrigt Håker Flaten (b) og Anders Engen.

Denne samlingen med Bugge Wesseltofts musikk gjennom 20 år, er en fin inngangsport til hans ytterst varierte og rikholdige, musikalske liv. Det meste av musikken man finner her, er strålende, og jeg synes Bugge har vært dyktig til å plukke de rette låtene og sette de sammen i en naturlig og fin rekkefølge. Den er ikke satt sammen kronologisk, men mer etter hva som passer sammen, og det tror jeg har gjort platen godt.

Jan Granlie

Bugge Wesseltoft (p, Hammond B3, Fender Rhodes, wurlitzer, synth, v, hand claps, prog, perc), Mari Boine (v, dr), Zawadi Mongane (v), Sidsel Endresen (v), Joshua Redman (s), Ilhan Ersahin (s), Marte Lea (s), Håkon Kornstad (s), Vidar Johansen (bs), Ole Jørn Myklebust (tp), Erik Truffaz (tp), Sjur Miljeteig (tp), Trude Eick (frh), Henning Kraggerud (vio), Shri Sriram (fl, b), Audun Erlien (b, eff), Ingebrigt Håker Flaten (b), Dan Berglund (b), Joe Saunders (b), Marius Reksjø (b), Oddrun Lilja (g), Jonas Lönna (prog), Sanskriti Shresta (tablas), Khaled Yassine (darabouka, bendir, hand clap), Vivek Rajagoplan (mredangam, ganjeera, hand clap), Ammade Cossa (djembe, congas, hand claps), Henrik Schwarz (laptop, perc, mix), Richard Gensollen (perc), Anders Engen (dr, perc), Joaquin Claussell (prog, perc), Erik Holm (perc), Paolo Vinaccia (perc), Andreas Bye (dr), Gregory Hutchinson (dr), Siv Øyunn Kjenstad (v, dr)

Skriv et svar